Det har blitt færre norske doktorgradsstudenter med Lånekasse-støtte i utlandet. Vilkårene er ikke gode nok, mener Ansa og Forskerforbundet.
--overraskende-d-rlige-vilk-r

– Dette kan tyde på at tilnærmingen til internasjonalisering i utdanningspolitikken er noe smal, sier Petter Aaslestad.

--overraskende-d-rlige-vilk-r

– Jeg blir overrasket om en regjering som satser så sterkt på forskning, ikke finner plass til et såpass billig men målrettet tiltak, sier Jakob Bergvik Aure.

Fakta

2012:
Grunnforskningsprogrammet for kjønnsforskning avsluttes
2013:
Ny strategi for kjønnsbalanse og -perspektiver i forskning lanseres. Kjønnsperspektiv skal inkluderes der det er relevant

Antall faste stillinger ved de tre største kjønnsforskningssentrene:

  • UiO: 6
  • UiB 3,5
  • NTNU: 3
 

– Vi er godt kjent med at antall doktorgradsstipendiater har fordoblet seg i løpet av noen ganske få år, men det har gått litt under radaren at tallet på de som tar doktorgrad i utlandet har falt med over en tredjedel, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

Må betale graden selv

Oppdagelsen kom da organisasjonen for norske studenter i utlandet, Ansa, så på vilkårene for medlemmer som tar doktorgraden i utlandet. President Jakob Bergvik Aure forteller at Ansa ble forbauset over det de fant.

– Det er overraskende dårlige vilkår for norske doktorgradsstudenter i utlandet. De får ikke noe skolepengestipend fra Lånekassen.

Doktorgradsstudentene kan få lån fra Lånekassen, men i motsetning til studenter på bachelor- eller masternivå får de ikke stipend til å dekke skolepengene. Aure forteller at vilkårene for doktorgradsstudenter i utlandet kan skille seg kraftig fra vilkårene i Norge. Mens de som tar doktorgrad i Norge blir ansatt som stipendiater, med årslønn, er man i mange land klassifisert som studenter som må betale for graden selv.

– Det varierer litt, men i populære studieand som USA og Storbritannia er man ofte gradsstudenter som betaler skolepenger. Det er noen som er stipendiater også, men det er ikke de vi ser på i denne saken. De som får lønn, dukker ikke opp i vår statistikk.

– Det vi ønsker er at de skal få like mye stipend som en mastergradsstudent. Per i dag ligger det på opp til 43 100 kroner i året, sier Aure.

– Nordmenn må dra ut

Fra 2002 til i dag har antallet doktorgradsstipendiater i Norge doblet seg til rundt 9500. I samme periode har antallet nordmenn som får lån fra Lånekassen til å ta en doktorgrad i utlandet falt fra over 300 til 188.

Verken Ansa eller Forskerforbundet har noen formening om hvor mange det bør være, men Petter Aaslestad mener nedgangen i seg selv tyder på at virkemidlene ikke er tilpasset målsettingene Norge har som kunnskapsnasjon.

– Dette kan tyde på at tilnærmingen til internasjonalisering i utdanningspolitikken er noe smal. Det er viktig at vi legger til rette for at nordmenn kommer seg ut til ulike fagmiljøer i ulike språkområder, sier Petter Aaslestad.

– Svært mange av disse som kommer tilbake vil kunne tilføre norsk akademia perspektiver og nettverk som vi ellers ikke får tak i, sier han.

– Billig tiltak

Ansa har tatt opp saken med stortingspolitikere og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Både Forskerforbundet og Ansa håper Kunnskapsdepartementet skal finne plass til en stipendordning på neste års budsjett. Ifølge Ansas beregninger vil prislappen  komme på ca. tre millioner kroner i året for å innføre skolepengestipend for dagens antall norske doktorgradsstudenter i utlandet.

– Isaksen virket i utgangspunktet positiv, men det var før budsjettforhandlingene, så vi får se hva som kommer. Vi er klar over at dette er et prioriteringsspørsmål for regjeringen, sier Aure.

– Samtidig, gitt de signalene vi har fått fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, vil jeg bli overrasket dersom en regjering som satser så sterkt på forskning, ikke finner plass til et såpass billig men målrettet tiltak i statsbudsjettet.