Av Julia Loge
Publisert 20. november 2019 kl. 09:23
I det sentrale lønnsoppgjøret for LO, Unio og YS i mai fikk alle nyansatte stipendiater et lønnshopp. De gikk opp tre lønnstrinn. Dermed ble det 23 200 kroner i lønnsforskjell mellom en som ble ansatt i april og en som startet i mai.
Ansvaret for å jevne ut forskjellen ble skjøvet over til de lokale lønnsforhandlingene ved det enkelte universitet. Nå er de over og det er stor variasjon i hvilken løsning de har kommet fram til. Tre universiteter har greid å løfte alle stipendiatene opp til den nye minstelønnen og to universiteter har ikke fått til utjevning i det hele tatt.
Ved Universitetet i Agder startet stipendiatene en underskriftskampanje for å kreve lik lønn til alle stipendiatene. De fikk over 600 underskrifter, men ingen lønnstillegg.
– Vi fikk absolutt ingenting, sier Sinziana Rasca, stipendiat i ingeniørvitenskap i Grimstad og leder for stipendiatorganisasjonen UiAdoc.
Alle fikk et generelt tillegg, men for de lokale forhandlingene er det spesifisert at «Det er gitt et lokalt generelt tillegg til alle ansatte (i mer enn 30% stilling). Dette innbefatter ikke stipendiater og lærlinger som ivaretas med lønnsvekst via stillingsrammen i Hovedtariffavtalen».
– Da vi oppdaget at vi er helt satt til side i oppgjøret, ble vi ekstremt skuffet, sier Rasca.
Stipendiatene og postdoktoriene som er medlem i Akademikerne fikk et generelt tillegg, men ble holdt utenfor et tillegg som alle andre ansatte fikk.
Nå har de hatt et møte med universitetsdirektøren, som ifølge Rasca ikke er fornøyd med at partene forhandlet seg fram til et kjempeløft for noen og overlot til de enkelte arbeidsplassene å håndtere resten.
Forskerforbundet ved UiA opplevde det også som en urimelighet at en liten gruppe løftes nasjonalt, og så må de bruke av sin lokale lønnspott for å heve resten. Men hovedtillitsvalgt Tom Roar Eikebrokk støtter likevel at nye stipendiater fikk en stor økning, fordi det på sikt vil gi bedre lønn til stipendiatgruppen.
Et lignende tema var oppe i fjor, da fikk fagforeningen gjennomslag for en lokal kompensasjon til stipendiater som ikke ble hevet med et lønnstrinn i de sentrale forhandlingene.
– Vi var likevel noe oppgitt over at en sentralt skapt skjevhet nærmest bare overføres til partene lokalt som må finne en løsning. Vi trodde dette var en engangshendelse. Så skjer altså det samme igjen i år, men denne gangen er urimeligheten enda større, sier Eikebrokk.
I stedet for å bruke av den lokale lønnspotten i år, ba de ledelsen om å bruke sitt rom til å rette opp skjevheter og gi en riktigere lønn til nyansatte innen ett år etter ansettelse.
– Dette betyr at arbeidsgiver bruker eget budsjett og ikke løser urimelighetene gjennom penger avsatt til det lokale tariffoppgjøret. Dette forslaget ble avvist av ledelsen, forteller Eikebrokk.
Han oppfordrer stipendiater å organisere seg og bruke fagorganisasjonene til å ta kampen. Rasca og de andre stipendiatene i organisasjonen UiAdoc ser fram mot hovedoppgjøret til våren og håper å få med seg alle fagforeningene på at stipendiater burde få en fast årlig økning på ett lønnstrinn, for å skape forutsigbarhet og unngå plutselige hopp i som i oppgjøret i år.
Vi har spurt Forskerforbundet, og har dermed fått informasjon om «den store avtalen», det vil si resultater for stipendiater organisert i for eksempel Forskerforbundet (Unio) eller NTL (LO) eller YS og de som ikke er organisert, men ikke stipendiater i Akademikerne, som Tekna og Samfunnsviterne.
Alle stipendiater som per 1. juli ikke hadde oppnådd lønnstrinn 54 (kr 479 600) ble løftet til lønnstrinn 54, forteller hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet Terje Fallmyr. Stipendiatene er også plassert i det som heter alternativ 10 i sin lønnsramme, det vil si at de automatisk vil flyttes opp noen lønnstrinn hvert år framover. Alternativ 10 er det alternativet som gir høyest mulig stigning, helt til lønnstrinn 59 med tre års ansiennitet som stipendiat. Lønnstrinn 59 er i dag 523 200 kroner i bruttolønn.
Ved NMBU ble alle stipendiater som lå under lønnstrinn 54 løftet til lønnstrinn 54.
Ikke gjennomslag for individuell vurdering av stipendiater ansatt siste 12 måneder.
Ved Oslomet nådde ikke Forskerforbundet gjennom med sitt krav om å utjevne lønnsforskjellene mellom stipendiater.
– Det syns vi er svært beklagelig. Under lønnsforhandlingene var imidlertid avstanden mellom OsloMets ledelse og Forskerforbundet for stor, og vi klarte ikke å få gjennomslag for våre prioriteringer, skriver hovedtillitsvalgt ved Oslomet til Forskerforum.
Stipendiater får prosenttillegg og deretter kronetillegg til de når lønnstrinn 54/kr 479 600.
Stipendiater fikk det samme som andre ansattgrupper: Et kronebeløp på kr 7575 til og med lønnstrinn 56. De som tjener mer enn lønnstrinn 57 fikk et prosenttillegg. Uorganiserte fikk et lavere tillegg på 0,65 prosent. Som en del av forhandlingene har arbeidsgiver lovet å gjøre en systematisk individuell 2.5.5 vurdering av stipendiater ansatt fra 1. mai 2018 til 30. april 2019.
