Ph.d.-kandidater nektes dagpenger
LUKK

Ph.d.-kandidater nektes dagpenger

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 7. april 2016 kl. 09:32

Arbeidsledige får ikke jobbe med doktorgraden sin på fritiden. - Uforståelig og urimelig, sier Forskerforbundet.

ph-d--kandidater-nektes-dagpenger


– Jeg må kanskje flytte fra Norge, for jeg har ikke råd til å bo her lenger, sier Jane Spirkoski. Foto: privat

– Da jeg kom til Norge, trodde jeg at det var verdens beste land der alle ble behandlet likt. Man betaler kanskje høye skatter, men jeg trodde at Norge passer på deg når du trenger det som mest, sier Spirkoski.
 
I over et halvt år har doktorgradskandidat Jane Spirkoski gått uten inntekt. Han kommer opprinnelig fra Makedonia, men flyttet til Norge i 2012 for å begynne på en doktorgrad i medisinske basalfag. 1. september 2015 var Spirkoskis stipendiatperiode ved Universitetet i Oslo over. Problemet var bare at han ikke hadde rukket å bli ferdig med avhandlingen i tide. Det gjensto blant annet å få publisert en sentral artikkel i et fagfellevurdert tidsskrift. Den er nå inne til vurdering.
 
– Frem til artikkelen er publisert, kan jeg ikke fullføre avhandlingen. Frem til da er jeg en reell arbeidssøker, sier Spirkoski, som oppgir å ha søkt over 100 jobber siden september.
 
Sparepengene oppbrukt
 
Nav vil imidlertid ikke tilkjenne Spirkoski dagpenger fordi Nav anser at han fortsatt jobber med avhandlingen. Ifølge Spirkoski har han kun jobbet med avhandlingen utenfor normal arbeidstid og i svært begrenset omfang. 
 
For studenter på lavere nivå finnes det mulighet til å få dagpenger dersom utdanningen skjer utenfor normal arbeidstid. Men ifølge Nav har arbeidssøkere som jobber med doktorgraden, ikke rett på dagpenger uansett om «arbeidet med avhandlingen skjer på dagtid, på kveldstid eller i helgene». For Spirkoski er situasjonen nå håpløs. Hans kone jobber med en doktorgrad ved UiT – Norges arktiske universitet, men selv er han usikker på om han har råd til å bli boende i landet fordi han verken har fått seg jobb eller får dagpenger fra Nav. Samtidig er mange av jobbene utenfor rekkevidde så lenge han ikke har levert avhandlingen.
 
– Nå er sparepengene mine oppbrukt. Jeg må kanskje flytte fra Norge, for jeg har ikke råd til å bo her lenger.
 
Håpet på løsning
 
Spirkoskis fagforening Forskerforbundet er oppgitt over situasjonen doktorgradskandidater blir satt i. 
 
– Jeg tror allmenheten vil oppleve det som urimelig at man ikke legger til rette for at en doktorgrad skal ferdigstilles. Særlig i vår tid hvor forskning og kompetanse løftes frem som avgjørende for den omstillingen Norge må igjennom, sier forbundsleder Petter Aaslestad.
 
Det er over 15 år siden Forskerforbundet begynte å jobbe med doktorgradskandidaters rett til dagpenger. De ble tidligere nektet dagpenger i lange karanteneperioder før og etter disputas. Karanteneperiodene ble endret i 2011, og samtidig instruerte departementet Nav om å gjøre konkrete vurderinger i saker der arbeidssøkere jobber med doktorgraden på fritiden. Likevel fortsetter Nav sin kategoriske praksis. Et håp om endring kom i vinter da Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie varslet at det skulle bli enklere for arbeidsledige å fullføre utdanningen. På spørsmål fra Forskerforum om regelendringene også vil gjelde doktorgradskandidater, er svaret fra departementet nei.
 
– Da arbeids- og sosialministeren varslet endringer, hadde vi grunn til å tro at vi fikk løst denne saken. Det fremstår for oss som både uforståelig og urimelig om det fremdeles skal være slik at de som ikke har blitt ferdige med en avhandling, men er arbeidssøkende, ikke skal få arbeide med avhandlingen på fritiden, sier Petter Aaslestad.
 
Utfordrer statsråden
 
I en e-post til Forskerforum skriver departementet at «dagpengene skal gi midlertidig inntektssikring for reelle arbeidssøkere, ikke finansiere utdanning». Det mener Aaslestad er opplagt, men det er ingen hindring for å endre dagens praksis.
 
– Det er klart at det må gjelde innenfor visse rammer, med attest fra veileder, og at man skal være reelt arbeidssøkende. Men at regjeringen legger seg opp i hva folk gjør på fritiden, er veldig vanskelig å skjønne både ut fra et samfunnsøkonomisk og menneskelig perspektiv. 
 
– Men er det ikke vanskelig å sannsynliggjøre at man jobber med avhandlingen bare på fritiden?
 
– Man må kunne dokumentere at man er arbeidssøkende innenfor normal arbeidstid. Så kan man være redd for at det misbrukes, men jeg vet ikke om en statsråd vil foretrekke å komme hjem til folk og sjekke at de ikke jobber med avhandlingen annet enn på kveldstid? Dette burde være en god sak for en regjering som satser mye på forskning, sier Aaslestad.
 
– Jeg håper statsråden vil ta denne utfordringen. Forskerforbundet er beredt til å bistå henne i prosessen.