Av Espen Engh, direktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene
Publisert 16. juni 2017 kl. 10:00
Denne uken fikk vi en kalddusj fra forskningsinstitusjonen NIFU: 32 prosent av doktorgradsstudentene i en landsomfattende undersøkelse sier de har opplevd press for å gjøre noe de mener er forskningsetisk tvilsomt eller galt. Tallene må selvsagt leses med visse forbehold: De som svarte at de var usikre, ble telt med, ettersom «man kan oppleve slike situasjoner som tvetydige». Og «bare» 3-6 prosent sier at de har opplevd press til å delta i handlinger som plagiering og fusk i datainnsamling eller fremstilling av resultater – det vi ofte omtaler som de mest alvorlige tilfellene av uetisk forskning. De fleste pressituasjonene handler om medforfatterskap – hvem som skal krediteres for en publisering og ikke. 11 prosent svarer at de har opplevd slikt press.
Espen Engh
Les Forskerforum artikkel om saken: Føler seg presset til å jukse
Og så er det et siste men: At noen opplever press, betyr ikke at forskning har blitt manipulert. Vi vet ikke hvor mange som ble med på det. Vi vet ikke hvem som utøvde presset, eller hvor eksplisitt det ble uttrykt. Vi vet ikke om det skjedde én gang, eller om det er en del av kulturen i noen miljøer.
Undersøkte holdningene for 30 år siden
Vi trenger mer innsikt. Det er 30 år siden sist det ble gjennomført en landsomfattende undersøkelse av holdninger til forskningsetikk blant norske forskere innen alle fagområder. Til høsten planlegger De nasjonale forskningsetiske komiteene en ny slik undersøkelse i samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.
Håpet er at resultatene kan gi oss innsikt i hvilke utfordringer forskerne møter i hverdagen, slik at vi med økt trykk kan sette forskernes arbeidsforhold på agendaen.
Når over 170* av våre yngste forskere svarer at de har blitt utsatt for press til å bidra til rent forskningsjuks, ser vi allerede grunn til bekymring. Norge er en kunnskapsnasjon. Politikken skal være kunnskapsbasert. Når de som skal produsere dette grunnlaget blir presset, vakler hele kunnskapssamfunnet, fordi forskning av dårlig kvalitet er verdiløs. En konklusjon bygget på forskningsetiske snarveier kan ikke brukes som grunnlag for valg i eksempelvis veibygging eller medisinsk behandling.
Les også: Når doktorgraden blir for vanskelig
Mer kunnskap
I Norge har vi en god grunnmur for god forskning. Vi har forskningsetiske retningslinjer som dekker alle fagområder, vi har godkjennende og rådgivende komiteer, institusjoner med lovpålagt ansvar for opplæring og oppfølging (NIFU-studien viser at langt de fleste ph.d.-kandidatene får opplæring i forskningsetikk). Og vi har mange fagmiljøer med gode forskningstradisjoner.
Gjennom mer kunnskap og økt oppmerksomhet vil vi bidra til at de blir enda flere, slik at færre doktorgradsstudenter i fremtiden skal tvile på om det de fostres til er god eller tvilsom forskning. Og slik at kunnskapsnasjonen Norge fortsatt kan bygges på forskningsetisk trygg grunn.
*Beregnet som middelverdien av prosentspennet 3-6 prosent av totalt antall svar i undersøkelsen.
Kilde: NIFU-rapport 2017:10
Les også:
