– Mekanisk krav, sier Steinar Holden, instituttleder ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Statistisk sentralbyrå (SSB) skal kutte 25 stillinger i forskningsavdelingen sin. De overflødige skal omplasseres til statistikkavdelingen. Blant annet blir profilerte Erling Holmøy, mannen bak de omdiskuterte innvandringsregnskapene, flyttet hit. Selv har han uttalt at dette er fordi han ikke har publisert nok i høyt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.
Professor i samfunnsøkonomi  Steinar Holden sier til Forskerforum at han har inntrykk av at SSB legger for mye vekt på publisering på det høyeste nivået, som kalles nivå 2.

Professor Steinar Holden synes kravene til publisering som SSB stiller til sine forskere, virker for mekanisk.

Norske forhold

– Jeg synes det er fornuftig med økt vekt på internasjonal publisering. Men samtidig er det en del av forskningen som gjøres i forskningsavdelingen som er mindre egnet til publisering i internasjonale tidsskrifter på høyt nivå. Det kan skyldes at analysene ofte er fokusert på norske forhold, eller at de tar utgangspunkt i bruk av en stor modell, som kan gjøre det vanskelig å publisere. 

Fakta

Nivå 1 og nivå 2

Vitenskapelige publiseringskanaler er inndelt i nivå 1 og nivå 2. Nivå 2 er regnet for å ha høyest kvalitet og prestisje. 

Publisering i nivå 2-tidsskrifter gir flere såkalte publiseringspoeng enn publisering på nivå 1. For universiteter og høyskoler utløser publiseringspoeng penger fra staten, men for SSB opererer man ikke med publiseringspoeng. 

Han fortsetter:
– Noe av det er vel også mulig å publisere internasjonalt. Men man må bruke en del tid på det, og det er gjerne et større spenn mellom den norske rapporten og det man kan publisere internasjonalt enn det er på andre områder, sier han.

– Så du mener SSB legger for mye vekt på denne type publisering.

– Det er mitt inntrykk at ved denne omorganiseringen har vekten på nivå 2-publisering vært for sterk. Det er vanskelig å vurdere utenfra, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med, sier han.

Innenfor vitenskapelig publisering er det to nivåer, nivå 1 og nivå 2. Nivå 2-tidsskrifter er de 20 prosent mest anerkjente tidsskriftene. I de kriteriene som SSBs ansatte vurderes etter, står det at forskerne må ha «evne til å levere anvendt empirisk forskning på høyt vitenskapelig nivå (…), normalt dokumentert gjennom flere publikasjoner av slike analyser i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, inkludert nivå-2-tidsskrifter i samfunnsøkonomi ev. sosiologi/demografi/kriminologi, de siste årene.»

Det står videre at publikasjoner de siste årene skal tillegges klart størst vekt, og publikasjoner som er eldre enn 5-8 år normalt ikke skal vektlegges.

 

Michael Hoel

Professor emeritus Michael Hoel ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er enig med kollega Holden.

– Jeg synes kanskje det er for mye vekting og ensidig vektlegging av nivå 2, sier han.

Hoel minner også om at det er stor variasjon i tidsskriftenes kvalitet.

– Det finnes tidsskrifter på nivå 1 som mange vil mene er bedre enn nivå 2-tidsskrifter. Den inndelingen er litt tilfeldig.

– Ikke interessant for leseren 

Han sier at mye av det som gjøres i forskningsavdelingen til SSB ikke egner seg i nivå 2-tidsskrifter.

– Mange viktige problemstillinger for norsk økonomi kan analyseres med veletablerte metoder. Da vil det verken være noe metodemessig nytt og kanskje også særnorske problemstillinger. Det vil ikke være noe interessant for leseren, mener han.

Steinar Holden synes imidlertid at også SSB-forskerne skal publisere i gode tidsskrifter.
– Det er en god kvalitetskontroll. Jeg synes det virker riktig å ha som mål at alle forskere skal kunne publisere i gode tidsskrifter av og til. Men dersom kravet er nivå i løpet av de siste fem år, blir det veldig mekanisk. Det er også gode tidsskrifter på nivå 1, som også vil fungere som kvalitetskontroll og mulighet for tilbakemelding.

Schjøtt-Pedersen: – Ikke veldig opptatt av internasjonale publikasjoner

Mandag sa også tidligere finansminister for Arbeiderpartiet Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som da hadde overordnet ansvar for SSB, til VG at han ikke synes internasjonal publisering er viktig for byrået.
– SSB skal være et grunnlag for sentrale politiske beslutninger, og følge opp det nære samarbeidet med partene i arbeidslivet. Jeg er ikke veldig opptatt av at SSB har mange internasjonale publikasjoner, sa han.
Han er fornøyd med hvordan byrået har fungert.
– Tradisjonelt sett har SSB utført sin rolle på en veldig god måte. SSB har vært og må også i fremtiden være en fundamental premissleverandør, ikke et organ som prioriterer internasjonale publikasjoner i forskningen, sa Schjøtt-Pedersen til VG.

Til VG skriver SSB-direktør Christine Meyer:

– Alt det vesentlige forskerne i SSB produserer av artikler vil publiseres i andre tidsskrifter enn nivå II-tidsskrifter og slik vil det også være fremover. Kravet om en nivå II-publikasjon hvert femte år er lavere enn det Norges Banks forskere stilles overfor som er en nivå II-publikasjon hvert tredje år, skriver Meyer.

Strategien er i tråd med anbefalingene som kommer frem fra ekspertutvalget for Norges forskningsråd, legger hun til.

Les også: 

– SSB bør ikke prioritere internasjonal publisering