Nesten halvparten av Forskerforbundets nye medlemmer ved semesterstart er studenter.

Hittil i år har Forskerforbundet opplevd en kraftig økning i andelen studenter blant de nyrekrutterte medlemmene. Av over 1400 nye medlemmer så langt i år er 27 prosent studenter, og særlig mange har blitt rekruttert i forbindelse med studiestart. I august og september har 42 prosent av de nyrekrutterte medlemmene vært studenter.

Totalt er nesten seks prosent av Forskerforbundets rundt 21 500 medlemmer studenter per i dag.

Stressmestringskurs 

Maria Aune vet ikke om hun vil gå veien til å bli forsker.  – Det er for langt inn i fremtiden til at jeg vet. Foto: Julie Brundtland Løvseth

For å være attraktive for studentmedlemmene lokker forbundet med kurs rettet mot studenter. Maria Aune (20) er en av tyve studentmedlemmer som møtte opp på Blindern en morgen for å høre psykolog Aksel Inge Sinding snakke om hvordan man skal mestre stress. Frokosten blir servert mens deltakerne hilser på hverandre og så smått våkner opp.

Den unge studenten Aune sier hun kommer fordi hun opplever mye stress i hverdagen. Hun tar to utdannelser samtidig, både sosialantropologi og lærerstudiet. Aune vil finne ut hvorfor hun opplever enkelte ting som stress, samtidig som hun tenker at det har mye med hvordan man gjør det selv.

Kristina Klakegg (24) er en annen deltaker på kurset og sier hun meldte seg inn i Forskerforbundet fordi hun ville fagorganisere seg.

– Det er viktig at studentene organiserer seg for å sikre rettighetene sine. Det er et svakt vern av studenter, fordi vi ikke er under arbeidsmiljøloven.

Ann Phung (22) ble automatisk medlem av Forskerforbundet gjennom KEFF – Kliniske Ernæringsfysiologers Forening. Hun er interessert i forskning og sier det er positivt at Forskerforbundet har så mange kurs og at de sender nyhetsbrev.

Studenter og stress

Organisasjonssjef i Forskerforbundet Joar Flynn Jensen forteller at kurs er noen av fordelene Forskerforbundet frister med når de skal rekruttere studenter.

– Vi ser at det å bygge nettverk på studiestedene er viktig for studentene. Kurs i stressmestring, hukommelseskurs, eksamensforberedelse og jobbsøkerkurs, er noe av det vi tilbyr, sier Jensen.

Psykologen Sinding, som holder kurset, mener samfunnet i dag har mer fokus på psykisk uhelse enn tidligere. Få studier tyder på at psykiske lidelser øker, men mildere psykiske helseproblemer som stress øker i takt med presset vi omgis av. Samtidig er det viktig å ikke sykeliggjøre det å kjenne stress, og heller ikke normalisere at det er sånn det skal være, sier han.

Aksel Inge Sinding definerer stress som: «En fysiologisk og emosjonell reaksjon som oppstår når summen av de kravene man utsettes for overstiger ressursene man opplever at man har til rådighet.» Foto: Julie Brundtland Løvseth

– Det meste av stresset vi mennesker opplever henger sammen med vanskelige følelser vi kjenner på, men kanskje ikke har helt kontakt med. Det kan være følelsen av å ikke være god nok, av å være ensom og alene eller å savne noe. Så prøver vi å gjøre veldig mye for å døyve disse følelsene, som for eksempel å jobbe overdrevent mye. Hvis vi kan lære oss å bli bedre til å forstå, kjenne på og uttrykke følelsene våre kan vi også redusere stresset vi kjenner på.

– Studentenes stemme er viktig å få inn i vår organisasjon.

Joar Flynn Jensen, organisasjonssjef

– Studenter er kanskje spesielt utsatte. Faktorer som spiller inn er arbeidsmengde, karakterpress og å konkurrere med andre som er gode i det samme som deg – attpåtil i en periode der du former din egen identitet. Det er ikke rart du blir stresset, sier han.

Deltakeren Klakegg syntes kurset var nyttig men hun skulle ønske at hun hadde tatt det på starten av bachelorutdanningen.

– Da kunne jeg ha brukt disse teknikkene og måten å tenke på gjennom en stressende bachelorutdannelse, men jeg får sikkert bruk for det i arbeidslivet, uansett!

Joar Flynn Jensen påpeker at Forskerforbundet har et samarbeid med Norsk studentorganisasjon, men at de ytterligere vil styrke arbeidet med studenter. Foto: Erik Norrud

Ønsker å nå studentene tidligst mulig 

Studentenes erfaringer er også noe Forskerforbundet ønsker å ta med seg inn i organisasjonen.

– Studentenes stemme er viktig å få inn i vår organisasjon. Det har vi i liten grad hatt tidligere. Et mål for oss er å få på plass en tettere studentorganisering i løpet av den nærmeste tiden, sier Joar Flynn Jensen.

Organisasjonssjefen mener studentenes stemme er viktig fordi de har mange felles anliggender med de andre medlemmene i Forskerforbundet.

– Å arbeide med bevilgning til høyere utdanning og forskning er noe som gagner både studenter og ansatte i sektoren. Studiekvaliteten og studiehverdagen er også viktig for begge parter. Det er en stor fordel å kunne trekke i lag. Det gjør vi for eksempel med Norsk studentorganisasjon om statsbudsjettet og stortingsmeldinger.

Rekruttering av studenter er også ment å gagne organisasjonen på lang sikt.

– Mange av studentene kommer på sikt til å jobbe innenfor vår sektor. Vi ønsker å nå dem tidligst mulig.

– Er det ikke for tidlig å vite om for eksempel bachelorstudenter vil forbli i Forskerforbundet?

– Det er helt riktig. De kan godt finne seg jobb i en annen sektor. Men nå er det sånn at Forskerforbundet har et ganske bredt nedslagsfelt innen kunnskapsformidling og høyere utdanning, innen vitenskapelige, tekniske og administrative stillinger, i tillegg til museum og kulturminnevern. Fagforeningen er større enn den tradisjonelle forskerjobben, og mange av studentene kan potensielt passe inn hos oss når de er ute i yrkeslivet.