De fleste norske ph.d.-kandidater er godt fornøyde. Men mange føler seg dårlig faglig og sosialt inkludert på jobben.

Stadig flere tar doktorgrad i Norge. Men veksten har ikke gått ut over kvaliteten, skal vi tro en undersøkelse som forskningsinstituttet NIFU har gjort på oppdrag fra Forskerforbundet.  Alt i alt står det egentlig ganske bra til. Ph.d.-kandidatene er jevnt over fornøyde, ifølge undersøkelsen som legges frem i dag.

Det er «gode forhold for de aller fleste», skriver NIFU i rapporten. Og videre:«Sett under ett ser norske doktorgradskandidater ut til å være relativt godt fornøyd med arbeidsforholdene, opplæringen og sine fremtidige karrieremuligheter. »Kandidatene er også mer fonøyde med opplæringen enn de var for noen år siden.

*Nesten ni av ti er litt eller svært fornøyde med veiledningen de får.
*Seks av ti er fornøyde med forskeropplæringen.
*De fleste kandidatene følges godt opp.
*8 av 10 er fornøyd med arbeidsmiljøet, og de aller fleste opplever at ledelsen/instituttet er opptatt av arbeidsforholdene deres.

Les også: Når doktorgraden blir for vanskelig 

– Positive tall 

Leder Sofie A.E. Høgestøl i UiOdoc, interesseorganisasjonen for stipendiater og postdoktorer ved Universitetet i Oslo, er glad for at såpass mange er fornøyde med arbeidsmiljøet.

– Jeg synes det er positive tall. Jeg tror en del av grepene man har tatt i sektoren, som at man ikke skal gjøre for mye pliktarbeid og at man skal ha to veiledere, har vært en suksess, sier hun.

I 2002 ble det inngått rundt 4000 doktorgradsavtaler i Norge, mens i 2016 var tallet nærmere 10 000.

«Resultatene fra undersøkelsen blant stipendiater indikerer at den betydelige veksten i forskeropplæringssystemet ikke har gått ut over betingelsene for kandidatene.», skriver NIFU.

Men det er også store variasjoner mellom blant annet fagområder. Nedenfor presenterer vi flere tall fra undersøkelsen.

Les også: Så mye mer tjener du med en doktorgrad 

Er fornøyde med arbeidsmiljøet

I alt sier åtte av ti at de er fornøyde med arbeidsmiljøet. Humanistene er minst fornøyde, mens stipendiater innenfor landbruks- fiskeri- og veterinærfag er mest fornøyde. Utenlandske og norske statsborgere er omtrent like fornøyde. Men kvinner er litt mindre fornøyde enn menn, og yngre stipendiater er mer fornøyde enn eldre.

Kilde: Doktorgradskandidater i Norge (NIFU). HUM = humaniora, SV = samfunnsvitenskap, MN = matematikk/naturvitenskap, TK = teknologi/ingeniørfag, LBR/VET =landbruks-, fiskeri- og veterinærfag.

Men mange føler seg alene

De fleste stipendiater rapporterer at de i hovedsak arbeide alene, men sier at de er tilknyttet en forskergruppe eller et større forskningsprosjekt. Her er det imidlertid store fagforskjeller. I humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag rapporterer omtrent halvparten å arbeide helt alene, mens i medisin og helsefag og matematiske og naturvitenskapelige fag sier bare en fjerdedel at de arbeider helt alene.

Å skrive doktoravhandling kan være en ensom syssel. Særlig blant de som jobber alene med prosjektet, og ikke i en forskergruppe, er det mange som ikke føler seg inkludert hverken faglig eller sosialt. Over 30 prosent av de som jobber alene føler seg dårlig sosialt inkludert.

Kilde: Doktorgradskandidater i Norge (NIFU).

Veiledning

Ifølge retningslinjene skal alle nå ha en hovedveileder og minst to biveiledere, og dette er i stor grad innført. Bare 8 prosent hadde kun én veileder. Men hvor ofte får de veiledning? Det varierer kraftig. 47 prosent av kandidatene innenfor matematikk og naturvitenskap får veiledning ukentlig. Det gjelder bare 3 prosent av humaniora-kandidatene.

Kilde: Doktorgradskandidater i Norge (NIFU).

87 prosent av kandidatene sier de er svært eller litt fornøyd med veiledningen, mens 12 prosent er svært eller litt misfornøyd. Men blant de som er misfornøyde er det få som har klaget. Her er det ikke så store forskjeller mellom fagområdene. Flest fornøyde er det på medisin og helsefag, mens landbruks- og fiskerifag og veterinærfag har flest misfornøyde. De var også litt flere som var fornøyde ved de nyere universitetene og de vitenskapelige høyskolene, enn ved de høyskolene og de gamle universitetene.

Slik vurderer kandidatene veilederne sine:

Kilde: Doktorgradskandidater i Norge (NIFU).

Forskeropplæringen

60 prosent er er fornøyde med forskeropplæringen. 21 prosent er nøytrale og 12 prosent er svært eller litt misfornøyde.

Blir de forsinket? 

Som Forskerforum har skrevet tidligere, er det mange ph.d.-kandidater som ikke fullfører på normert tid. I løpet av seks år hadde 34 prosent av 2009-kullet fortsatt ikke hadde fullført. Av de spurte i undersøkelsen var det alt 30 prosent som vurderte mulighetene til å levere på normert tid som dårlige. De som arbeider alene vurderer mulighetene til dette som lavere enn de som jobber i team.

Kandidatene innenfor teknologi og ingeniørfag er de som har minst tro på at de kommer i mål på normert tid.

Kilde: Doktorgradskandidater i Norge (NIFU).

– Dyrest i verden

«Det store bildet som tegner seg i undersøkelsen er at mye fungerer godt, og det bør det også gjøre i det som trolig er verdens mest kostbare forskerutdanningssystem», skriver NIFU.

– Det hadde vært litt oppsiktsvekkende om de ikke opplevde godt arbeidsmiljø, sier Sofie A.E Høgestøl. Hun viser til at Norge, sammenlignet med andre land, har tilbyr svært gode vilkår for ph.d.-kandidater.

– Vi har alle rettighetene som følger med når man går fra å være student til å bli ansatt, sykelønn, arbeidskontrakt og ikke minst fagforeninger man kan gå til, sier hun.

Les også: 

– Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det