– Vi er kritiske til dagens finansieringssystem, sier Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien.
Forskerforum har sendt likelydende spørsmål om forskning og høyere utdanning til partiene. Her svarer Senterpartiet.

Alt tyder på at Senterpartiet kommer til å gjøre et godt valg. På målingene ligger de an til å få nesten dobbelt så stor oppslutning som for fire år siden. Forskere er imidlertid ikke spesielt tilbøyelige til å stemme på partiet. I januar sa bare bare 3,9 prosent av Forskerforbundets medlemmer at de ville gi sin stemme til Sp, ifølge Forskerforbundets medlemsundersøkelse.

Les saken her: Slik stemmer norske forskere

Du har kanskje fått med deg stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøiens høylytte protester mot fusjoneringen av høyskoler. Men hva mener partiet ellers om forskning og høyere utdanning? Vi gir ordet til Wøien, som er 2. nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen,

Anne Tingelstad Wøien har sittet i Stortinget for Sp i Oppland i åtte år, men er nå på vei ut av Stortinget.

– Hva er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?

–  Senterpartiet har vært det tydeligste partiet i vår kritikk av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren (fusjoner journ. anm.)  som vi mener vil kunne virke sentraliserende og svekke profesjonsutdanningene. Vi er også kritiske til dagens finansieringssystem. Sp er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Vi mener det vil kunne svekke de ansattes arbeidsvilkår i form av mindre forutsigbarhet og økt midlertidighet og legge mindre vekt på det brede samfunnsmandatet om å utdanne til de brede profesjonsyrkene.

Les også: – Fusjonene og sentraliseringen av høyere utdanning er en gigantisk energilekkasje.

– Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning?

– Øke basisfinansieringen til universiteter og høgskoler, inkludert å utligne de historiske skjevhetene i mellom institusjoner innen samme kategori og redusere de konkurransebaserte indikatorene i finansieringssystemet.

– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag? Hvordan bør fordelingen fordelingen være?

– Den resultatbaserte andelen bør reduseres. Konkretiseringen må komme etter en gjennomgang av basisbevilgningen som ikke ble gjort ved forrige gjennomgang.

 – Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag?

– Senterpartiet vil øke den samlede forskningsinnsatsen i tråd med målet om at forskning skal utgjøre minst 3 % av BNP. Det vil gi rom for økning innen de fleste tematiske områder. Senterpartiet har ikke definert nedprioritering av noen tematiske områder. Innenfor en økning av forsknings- og utviklingsmidlene, mener Senterpartiet at forskning på utdanning er et ett av områdene som bør prioriteres høyere enn i dag. Det samme gjelder forskning på IKT-sikkerhet, grønn omstilling og kampen mot antibiotikaresistens.

– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Ja, det er nødvendig å redusere den utstrakte bruken av midlertidige stillinger i akademia. Det skaper usikkerhet for den enkelte, og er en utfordring for rekrutteringen til forskning. Det er viktig at dimensjoneringen av forskerutdanningen imøtekommer det reelle kompetanse- og rekrutteringsbehovet i FoU-sektoren. Senterpartiet mener at en høyere basisfinansiering av UH-sektoren, som også vil redusere andelen prosjektfinansierte midlertidige stillinger, kan øke andelen faste stillinger innen akademia. Senterpartiet gikk i mot regjeringens forslag til ny lov om ansatte i staten våren 2017. Senterpartiet mener begrepet «midlertidig karakter» må tolkes på samme måte som i arbeidsmiljøloven, uten de henvisninger til statens særpreg som forslaget til lov om ansatte i staten la opp til.

  Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere eventuelt bruke for å oppnå det?

–  Senterpartiet mener vi har flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge og at disse må få utviklingsmuligheter for å beholde sin posisjon. Samtidig er det viktig at virkemiddelapparatet innrettes slik at satsningen på verdensledende miljøer ikke går på bekostning av institusjoner og fagområder som skal ivareta viktige profesjonsutdanninger eller viktig grunnforskning. Både rekrutteringsstillinger og bedre forskningsinfrastruktur og utstyr, er viktig for å legge til rette.

–  I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?

– Senterpartiet mener det er viktig med autonome institusjoner, men ser samtidig behov for en viss nasjonal og overordnet styring av dimensjoneringen. Gjennom bruk av utviklingsavtaler og tildeling av studieplasser til prioriterte utdanninger vil staten, i dialog med institusjonene, balansere behovet.

– Kan du garantere at ditt parti ikke vil stemme for innføring av noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode?

–  Ja!

–  Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?

–  Først og fremst gjennom bedre oppfølging av studentene, men også gjennom å styrke studiefinansieringen og bygge flere studentboliger, slik at deltidsarbeid ikke går ut over studiene. Bedre praksisopplæring er viktig for å gjøre utdanningene mer relevante, og dermed motivere studentene til å gjennomføre.