Sju av ti studenter sier de har lært mindre under korona. De færreste har et egnet sted å jobbe.
LUKK

Sju av ti studenter sier de har lært mindre under korona. De færreste har et egnet sted å jobbe.

Av Lina Christensen

Publisert 11. februar 2021 kl. 06:50

Thomas Reime Berthelsen synes godt at lesesalene kunne holdt åpent. Han bor i kollektiv med 15 andre studenter.

– Det tror jeg på. Jeg bruker mer tid på å jobbe med studier enn vanlig. Jeg hadde ganske gode karakterer før korona, men nå ligger jeg litt det under nivået jeg hadde da, selv om jeg jobber mer, sier Thomas Reime Berthelsen, som studerer matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).  

Han kommenterer resultater fra det årlige Studiebarometeret fra Nokut, som kartlegger hvordan studenter ved norske høyskoler og universiteter opplever kvaliteten på studiet sitt.

Fakta
Studiebarometeret 2020 utføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Spørsmålene om korona er utviklet av Nifu og Nokut.

Undersøkelsen ble utført høsten 2020. Respondenter er 2. og 5. årsstudenter fra alle norske høyskoler og universiteter.

30 000 respondenter, svarprosent på 44.

I årets undersøkelse har de også spurt hvilken innvirkning koronasituasjonen har hatt på studiesituasjonen:

70 prosent av studentene erfarte at undervisningstilbudet ble redusert etter 12. mars, mens 72 prosent av studentene mente de ville lært mer hvis de kunne ha vært fysisk til stede på lærestedet.

Berthelsen er klar på at både forelesninger og seminarøvelser fungerer bedre på campus.

– Det går med mer tid og energi når man må strukturere seg selv i en hverdag som ikke inneholder noe annet enn studier, sier han.

Se fremleggelsen av Studiebarometeret her:

Mener lesesalene burde vært åpne

Thomas Reime Berthelsen med nybakt brød på studentkollektivet. Foto: privat

Dårlig plass og fasiliteter på studenthybelen kan ha påvirket studentenes læringsutbytte når campus og lesesaler har vært stengt.

I undersøkelsen kommer det fram at kun et mindretall av studentene har hatt tilgang på en egnet arbeidsplass.

Kun 19 prosent av studentene svarte at de hadde god tilgang på et egnet sted å jobbe på. 39 prosent svarte «Ja, men ikke godt egnet» og 42 prosent svarte «nei».

Selv bor Berthelsen i kollektiv med 15 andre studenter.

– Jeg bor på handikap-rom, så jeg har vesentlig større plass enn de andre. Fellesrommet er også stort, men likevel lite egnet til å jobbe på når 15 andre tusler inn og ut. Men jeg føler fortsatt at det er litt feil å sitte hjemme hele dagen. Jeg hadde jobbet bedre på campus, selv om det ikke hadde vært noen forelesninger, sier han.

Han anslår at rundt 80 til 90 prosent av undervisningen har vært digital siden nedstengingen 12. mars. Han har imidlertid hatt noe undervisning i lab.

– De har klart å tilrettelegge det ganske godt på lab, men siden vi ikke har kunnet gå så mye rundt, har noe blitt kuttet, og noe har blitt redusert. Vi sitter på faste plasser og får alt levert til oss. Det fungerer jo greit, men jeg savner helhetlig jobbing, og det å kunne gå rundt på egen hånd, og ikke føle at du går i en barnehage.

– Burde lesesalene i større grad vært åpne?

– Det synes jeg absolutt. Jeg skjønner godt at det er restriksjoner på forelesninger, men jeg tror det hadde vært mulig å få til åpne lesesaler, spesielt når så mye annet er åpent, sier Berthelsen.

– Vi står i fare for å få kull som ikke lærer det de skal

– Vi står i fare for å få kull som går ut uten det læringsutbyttet de burde hatt. Det kan være lærerstudenter som ikke har hatt den praksisen de trenger, og sykepleierstudenter som ikke har satt nok sprøyter. Konsekvensene kan være store, sier Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Diskusjoner om smitteverntiltak bør ta hensyn til undersøkelsen, mer Andreas Trohjell i NSO. Foto: NSO/Skjalg Bøhmer Vold

Han viser til at over 70 prosent av studentene sier de hadde lært mer hvis undervisningen hadde foregått på studiestedet.

– Dette er tall som bekrefter situasjonen slik den har vært i lang tid. Det som er interessant med denne undersøkelsen er at det er studenter på tredje og sjuende semester som har svart. Dette er studenter som vet hva slags faglig utbytte de fikk før korona, og som vet hva de går glipp av. Sammenligningsgrunnlaget er godt, sier Trohjell.

Jeg er vant til å være veldig sosial

Også studentenes trivsel har falt betraktelig i løpet av 2020. Cirka 60 prosent sier seg fornøyd med det sosiale studentmiljøet, mens 20 prosent ikke er fornøyd. Dette er en nedgang fra 2019 der 68 prosent var førnøyde, og 13 prosent ikke var fornøyde.

Fakta
Hovedfunn om koronapandemien:

40% mener det ble lagd gode opplegg for nettbasert undervisning.

Rundt 70% erfarte at undervisningstilbudet ble noe (45%) eller betydelig (29%) redusert etter 12. mars.

72% mente de ville lært mer ved fysisk tilstedeværelse på lærerstedet.

Kun 19% mente de hadde et godt egnet sted å jobbe på.

Uendret faglig tidsbruk, men nedgang i tiden brukt på organiserte læringsaktiviteter.

35% mente faglig veiledning over nett fungerte som et godt alternativ til vanlig veiledning.

Om lag halvparten av studentene oppgir at de har følt seg mer ensomme etter 12. mars, 77% savner det sosiale studiemiljøet.

I tillegg oppgir om lag halvparten av studentene at de har følt seg mer ensomme etter 12. mars, mens et flertall på 77 prosent er enige i at de savner det sosiale studiemiljøet de hadde før pandemien inntraff.

Selv om Berthelsen er glad for at han bor i 16-mannskollektiv, så savner han studentmiljøet på Ås.

– Det sosiale har blitt kraftig redusert. Jeg er vant til å være veldig sosial, både med nære og perifere kontakter. Jeg har klart å ha kontakt med kjernen, men jeg savner å møte nye mennesker.  Jeg er glad for at jeg bor i 16 mannskollektiv. Vi kan enkelt gå en tur sammen uten mye for mye styr og smitteverntiltak, sier han.

Det har imidlertid ikke bare vært greit:

– Men jeg merket det mye på psyken i starten. Det gikk ikke mange dager før jeg var på bunnen. Men nå har jeg funnet ut hva jeg kan gjøre. Jeg synes det går greit – ikke bra, men greit. Hvis det hadde vært et mindre sosialt kollektiv så hadde gått dårligere.

Må brukes som kunnskapsgrunnlag ved diskusjoner om smitteverntiltak

Trohjell i NSO mener dette er tall som tydelig viser at studenter lærer mer ved å være på campus.

– Det er viktig at man bruker dette som et kunnskapsgrunnlag når man diskuterer smitteverntiltak. Det er viktig å vite at dette har store konsekvenser, sier han.

Berthelsen, som akkurat har begynt på sitt fjerde år som student, tror han er heldig som har kommet såpass langt i studiene.

– Jeg er ikke så bekymret for mine egne vegne, jeg har vært her lenge og har gode rutiner på studier og det sosiale. Men jeg tror det kan gå dårlig for mange, spesielt førsteårsstudenter som ikke har et nettverk og gode rutiner. Jeg synes også det var utfordrende å få god struktur i starten, og kan ikke forestille meg hvor utfordrende det er når alt er digitalt.

Les også