Publisert 23. oktober 2017 kl. 15:32
– Det jeg ønsker, er å ha noen som forplikter seg til å komme med innspill når de har gode ideer, sier Trine Skei Grande. Foto: Julie Brundtland Løvseth
– Dette er en utlysning. Vil noen være med i mitt forskningsnettverk? Spør Trine Skei Grande.
Hun utdyper: – Vi skal diskutere både forsknings- og utdanningspolitikk men også samfunnsendringer. Det er et nettverk som skal være for meg, som Venstre-leder og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Nå kan jeg jo komme med i regjeringen, og da kommer dere enda mer heldig ut.
Nettverket skal møtes med jevne mellomrom. Sammen skal de diskutere spørsmål som: «Hva er det som skjer i forsknings Norge?» «Hva er de viktige akademiske utfordringene?» «Hva er det av store samfunnsendringer fremover?»
– Bare meld dere, send meg en mail så skal jeg sette sammen et forum av forskere, som kan gi Venstre innspill. Det jeg ønsker, er å ha noen som forplikter seg til å komme med innspill når de har gode ideer, sier Skei Grande. Hun presiserer for ordens skyld: Det er ikke penger involvert.
Les også: Fra akademia til Stortinget
Forskningsresultater bør ikke bestilles
Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet synes det Skei Grande nå initierer er et godt tiltak.
– Jeg synes det er veldig positivt at politikere så tydelig gir uttrykk for at de har behov for forskeres kunnskap og kompetanse samtidig som de gjør bruk av forskningen. Det er viktig at vi prøver å utvikle en kunnskapsbasert forskningspolitikk.
Aaslestad minnes fjorårets kontrovers om Per Sandberg og fiskeriforskning, hvor Sandberg ble mistenkt for å bestille forskningsresultater.
– Så har vi har hatt en veldig god debatt om akademisk frihet. Venstre har vært opptatt av det. Trine Skei Grande har i ordskiftet vært klar på viktigheten av akademisk frihet. Sånn sett er jeg sikker på at hun har den kompetansen som skal til for å bruke forskning på en vettug måte.
Kunstig skille
Den norske kulturen for forskeres beskjedne deltakelse i politikken er noe Skei Grande vil til livs. Hun mener forskere er livredde for å bli koblet til politiske partier og at de nesten ikke tør å fortelle hva de stemmer ved valg.
– Jeg skulle gjerne ha brutt ned barrieren mellom akademia og politikk. I mange andre land er politikere også forskere, men i Norge må du velge mellom de to. Det er uglesett å gjøre begge deler samtidig.
Les også: Kvifor går forskarar til politikken?
Skei Grande peker på at de få forskerne som er i Venstre bidrar til virkelighetsforståelsen og å se hva utfordringene er i dag. Men hun savner at de danner et forskernettverk, slik vi ser i flere andre land.
– Jeg er litt lei meg for at politikere i Norge ikke har et forskernettverk de kan bruke. Hvis du blir presidentkandidat i USA, kommer det alltid mange forskere som støtter deg, og som til sammen utgjør et forskernettverk. Mine søsterpartiledere i Europa har et slikt nettverk av forskere som kommer med innspill på forskningspolitikk, men også prøver å spille inn den forskningen de holder på med.
Forskerforbundet-lederen er enig i at skillet mellom forskning og politikk bør bygges ned.
– Det hadde vært veldig fint å bryte ned barrièren mellom forskning og politikk. Det er bra at hun drar opp saken. Det kan sette fortgang på å få til et vitenskapsråd i regjeringen, som jeg synes hadde vært strålende. Og hvis hun går inn i regjeringen, så vil hun kanskje jobbe videre for det.
Les også:
