Språket i forskningsartikler blir stadig vanskeligere, viser ny studie.

Det er ikke bare deg. Forskningsartikler har blitt vanskeligere å lese, skriver tidsskriftet Nature på sine nettsider. Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har gått gjennom mer enn 700 000 sammendrag av forskningsartikler publisert i engelskspråklige biomedisinske tidsskrifter mellom 1881 og 2015. Trenden er klar. Lesbarheten i tekstene har stabilt gått nedover siden 1881, ifølge studien som er publisert i Nature.

Robust og signifikant 

Slik lyder for eksempel den første setningen i en artikkel i Transfusion Medicine Reviews fra 2014:

«Until recently, atypical hemolytic uremic syndrome (aHUS), conventionally defined in the pediatric literature as a syndrome of the triad of renal failure, microangiopathic hemolytic anemia, and thrombocytopenia without a prodrome of hemorrhagic diarrhea, has received little attention in adult practice because the patients are commonly given the diagnosis of thrombotic thrombocytopenic purpura (TTP) or TTP/HUS and treated as TTP with plasma exchange, augmented in refractory cases with rituximab and sometimes even splenectomy.»

Slik kan man si det.  Men det er ikke bare fagsjargongen som har blitt mer dominerende. Forskerne skriver at det har skjedd en økning i bruk av «generell vitenskapelig sjargong». Dette er ord som «robust» «significant» «furthermore» og «underlying». Når det blir mange av disse, blir tekstene tyngre å lese. Forskerne bruker også flere flerstavelsesord og skriver lengre setninger enn før.

Les også: Kunsten å holde innlegg

– Ordgjørme 

I høst tok sykepleierstudent og litteraturkritiker Cathrine Krøger et oppgjør med fagspråket på hennes utdanning, som hun kalte «en jålete og kvasiakademisk fagdisiplin.» I tidsskriftet Prosa skrev hun: «Studentene er tvunget til å bruke sitt slunkne studielån på denne ordgjørmen. Er det rart det er høyt frafall på studiet?»

Jan Storø. Foto: HiOA

Dosent Jan Storø ved bachelorutdanningen i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus var blant dem som fulgte opp. «Språket i mange akademiske tekster, uansett fag, er til tider stivt og dermed formidlet på en slik måte at tekstene blir ugjennomtrengelige. Vi må gjerne helt ned på setningsnivå for å se hva dette dreier seg om»,  skrev han i et innlegg i Khrono.
– Særlig noen bidrag blir veldig tunge å lese. Du blir ikke en bedre formidler om prøver å formulere seg som Bourdieu. Jeg snakker og skriver mye for barnevernsstudenter og folk ute i feltet, og de er ikke så vant til hvordan det akademiske språket er lagt opp. De spør ofte: «Hvorfor kan de ikke se det enklere?». Det synes jeg det er verdt å høre på, sier Storø til Forskerforum, men understreker at mange også er flinke.

Les også: – Det vitenskapelige språket er og blir engelsk.

– Jåleri

Han mener at forskere bør forsøke å skrive så alle kan forstå dem, også når de skriver forskningsartikler.
– Jeg mener helt klart at vanlige folk bør kunne lese en forskningsartikkel. I hvert fall innenfor samfunnsvitenskap. Der er det mye som bør kunne nå ut, men molekylærbiologi skal jeg ikke mene for mye om, sier han.
– Hva tror du er grunnen til at forskere skriver utilgjengelig?
– Grøsseforfatteren Stephen King har skrevet en bok om skriving. Hans påstand er at det er jåleri. Det er ikke helt feil tenkt, sier han.

Stephen King skriver riktignok ikke spesielt om forskere i boken On writing.

– Noe annet som kanskje er like viktig er at mange ikke jobber så mye med språket. De har kanskje ikke tid eller synes ikke det er så viktig. Men jeg tenker at hvis du er ansatt som forsker i det offentlige, har du et ansvar for å bringe det stoffet ut til de som kan være interessert. Det er en del av din akademiske rolle, sier han.

Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om forskning og høyere utdanning? Følg Forskerforum på Facebook. 

– Skaff deg to lesere 

Storø gir følgende skrivetips:

Jeg har veldig sans for de som sier at man skal skrive så bestemoren din skjønner det. Prøv å tilstrebe at en person som er helt utenfor fagfeltet kan forstå det. Når jeg gir skriveundervisning til mine studenter, gir jeg dem råd om å skaffe deg to lesere. Én kan være en medstudent eller noen som jobber i feltet, som kan sjekke at det teoretiske er på plass. Den andre kan være naboen din, kjæresten din eller hvem som helst: «Skjønner du det som står her?».

Les også:

Jeg skriver på norsk med høye ambisjoner