Tidligere finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen synes SSB er for opptatt av internasjonal publisering. Her er publiseringskravene som SSB stiller til sine forskere.

Det har stormet rundt Statistisk sentralbyrå (SSB) de siste ukene, etter at det ble kjent at 25 av rundt 65 forskere blir omplassert til statistikkavdelingen som ledd i byråets omorganisering. Profilerte Erling Holmøy, mannen bak de omdiskuterte innvandringsregnskapene, er blant de omplasserte. Begrunnelsen skal blant annet være at han ikke har publisert nok på nivå 2, altså i de høyest rangerte tidsskriftene. Holmøy hevder at dette er et urettferdig krav, fordi den type forskning han driver med har liten sjanse til å nå opp blant topptidsskriftene.

Les også: Foreslår å kutte over 50 forskere i SSB 

Men hva er det SSB egentlig krever av de som skal få fortsette å kalle seg forskere?
I den nye forskningsavdelingen skal det være 40 forskere. Ansatte er «innplassert» her etter bestemte kriterier. Forskerforum har fått tilgang til «innplasseringskriteriene» som SSB har har brukt for å avgjøre hvem som skal få fortsette som forskere (se fakta nederst i saken).
Det er liten tvil om at publisering i anerkjente tidsskrifter er noe som veier tungt.

  – Ikke veldig opptatt av internasjonale publikasjoner

Mandag sier tidligere finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen for Arbeiderpartiet , som da hadde overordnet ansvar for SSB, til VG at han ikke synes internasjonal publisering er viktig for byrået.
– SSB skal være et grunnlag for sentrale politiske beslutninger, og følge opp det nære samarbeidet med partene i arbeidslivet. Jeg er ikke veldig opptatt av at SSB har mange internasjonale publikasjoner, sier han.
Han er fornøyd med hvordan byrået har fungert.
– Tradisjonelt sett har SSB utført sin rolle på en veldig god måte. SSB har vært og må også i fremtiden være en fundamental premissleverandør, ikke et organ som prioriterer internasjonale publikasjoner i forskningen, sier Schjøtt-Pedersen til VG. 

Dette skal forskerne gjøre 

I SSB-notatet Forskerforum har fått tilgang til står det at de 40 forskerne i den nye avdelingen skal «levere anvendt empirisk forskning på høyt internasjonalt nivå, rettet mot å opplyse og bistå den norske samfunnsutviklingen (anslagsvis 40 prosent av tiden) og kvalitetssikret gjennom publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter på feltet (anslagsvis 40 prosent av tiden)». Det heter videre at arbeidet krever evne og vilje til å utføre analyser som både møter brukernes behov og som lar seg publisere i høyt anerkjente tidsskrifter. De 20 siste prosentene av arbeidstiden skal forskerne «bruke forskningskompetansen for å bidra til å lage enda bedre statistikker», for eksempel ved å samarbeide med statistikkavdelingene i analyseprosjekter.

Les også: – Forskere har grunn til å være misfornøyd med lønna, sier tillitsvalgt.  Sjekk hva du bør tjene her.

Under «innplasseringskriterier» for forskerstillingene skriver SSB blant annet at de krever at forskere må å levere forskning på høyt nivå, normalt dokumentert gjennom publisering i høyt anerkjente tidsskrifter, inkludert nivå 2-tidsskrifter (de 20 prosent høyest rangerte tidsskriftene). Det står videre at publikasjoner de siste årene skal tillegges klart størst vekt, og publikasjoner som er eldre enn 5-8 år normalt ikke skal vektlegges. For forskere med kort fartstid settes det lavere krav til publisering (se fullstendig oversikt nederst i saken).

Smale problemstillinger i tidsskriftene 

I SSB-debatten har det også i fagmiljøet vært ulike meninger om hva slags forskning byrået skal drive med.

BI-professor ved Institutt for samfunnsøkonomi Erling Røed Larsen skrev i en kronikk i Aftenposten at «vi leser for eksempel – mens vi gnir oss i øynene – at en så glitrende økonomisk tenker som Erling Holmøy skal flyttes fordi han ikke har publisert nok». Han mente at at nivå 2-tidsskrifter har et snevert format og smale problemstillinger, men de store spørsmålene krever svar som er for lange og sammensatte til 30-siders enkeltstående artikler i tidsskrifter. «Mange i faget vil tenke noe sånt som at hvis Forskningsavdelingen i SSB ikke har plass til Erling Holmøy, har avdelingen kanskje blitt i minste og snevreste laget.»

Finansprofessor Dagfinn Rime på BI kaller det derimot en «skivebom» å tro at SSBs utførelse av eget oppdrag vil svekkes av omleggingen. Han tror på det motsatte.
– Denne omorganiseringen gjør at man i større grad kan få utnyttet de beste forskerne. De får mer av kompetanseoppbygningen internasjonal forskning gir, og det er ikke slik at de skal slutte å levere tjenestene de er ansatt for å gjøre, sier han til VG.

Mener SSB-forskningen er for dårlig

Det var i januar i år at et utvalg anbefalte å kutte i forskningsavdelingen. De konkluderte med at forskningen i SSB ikke var på et «gjennomgående på høyt internasjonalt nivå».

«Noen publiserer svært bra, mens et flertall arbeider med analyser som sjelden eller aldri utsettes for kritikk og kvalitetssikres gjennom fagfellevurdering i internasjonalt anerkjente tidsskrift», heter det i rapporten.

Fakta: Krav til forskere i SSB

  •  «Evne til å levere anvendt empirisk forskning på høyt vitenskapelig nivå innenfor samfunnsøkonomi ev. demografi/sosiologi/kriminologi, normalt dokumentert gjennom flere publikasjoner av slike analyser i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, inkludert nivå-2-tidsskrifter i samfunnsøkonomi ev. sosiologi/demografi/kriminologi, de siste årene. 
  •  Grundig kjennskap til data eller metoder som ligger til grunn for SSB-statistikker (normalt dokumentert gjennom anvendelse i analyser eller samspill med/ev. utvikling av statistikken  de siste årene) og evne til å tilegne seg og anvende state-of-the-art estimeringsmetoder til anvendt empirisk forskning, normalt dokumentert gjennom publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter de siste årene
  • Evne til å levere eller formidle forskningsbasert anvendt empirisk analyse til norsk forvaltning og andre samfunnsaktører (normalt dokumentert gjennom publikasjoner på norsk eller engelsk i rapporter, bøker, vitenskapelige tidsskrifter el.l. de siste årene), herunder til å belyse sentrale samfunnsspørsmål (f.eks. dokumentert gjennom siteringer i offentlige utredninger, sentrale beslutningsdokumenter og samfunnsdebatter, eller på andre måter) på en forskningsbasert måte 

Gitt at man oppfyller kravene, vil det i tillegg til hvor godt man oppfyller kravene også bli lagt vekt på:

  • Tung operativ erfaring med bruk av databaserte statistikkverktøy (SAS, Stata, Eviews, etc.) i anvendte empiriske analyser med state-of-the-art estimeringsmetoder, og med innhenting, kobling, tilrettelegging og analyser av data som benyttes som grunnlag for SSBs statistikker og innhenting av eksterne data (ukonvensjonelle data, big data, el.l.) for påkobling og analyse/utvikling av SSB-data og statistikker 
  • Dokumentert selvstendig forskningsarbeid og –bidrag
  • God ledelse av prosjekter innenfor gitte rammer, med rettidig levering og av forskningsbasert kvalitet, særlig for større prosjekter som involverer flere medarbeidere og der prosjektet er gitt i hard konkurranse (f.eks. Norges forskningsråd)
  • Dokumentert vilje og evne til å påta seg fellesoppgaver internt for å utvikle forskningsvirksomhetene i SSB og SSB ellers, herunder utforming av nye forskningsprosjekter, søknader om finansiering, ansvar for seminarserier, bidrag i SSB-komiteer/utvalg, lederfunksjoner, forbedring av statistikker, osv., og eksternt gjennom representasjon av SSB med god rolleforståelse, med vekt på forskningsbasert formidling av anvendt empirisk forskning av høy kvalitet til oppdragsgivere og allmenheten for eksempel i arbeid for og i offentlige utvalg, inviterte presentasjoner for sentrale beslutningstakere, media, m.v.

 Gitt at man oppfyller kravene, vil det i tillegg til hvor godt man oppfyller kravene også bli lagt vekt på flg. mer personlige egenskaper:

  • Motivasjon for alle avdelingens tre framtidige hovedarbeidsoppgaver
  • Samfunnsengasjert, med evne til å relatere forskningen til samfunnsdebatten»

Kilde: Notat om innplasseringskriterier og – prosess i SSB