Statsbudsjettet: Savner vedlikeholdsplan for bygg
LUKK

Statsbudsjettet: Savner vedlikeholdsplan for bygg

Av Kjerstin Gjengedal

Publisert 13. oktober 2017 kl. 11:31

UH-sektoren venter utålmodig på en plan for hvordan etterslepet i bygningsvedlikehold skal håndteres.

Universiteter og høgskoler har store kostnader knyttet til vedlikehold og rehabilitering av bygg, men statsbudsjettet var en skuffelse for dem som håpet på et løft på dette området. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier til Forskerforum at det trengs en konkret plan fra regjeringen for hvordan dette skal løses på sikt.

– Vedlikeholdsetterslepet sliter vi med. Skal vi ha god undervisning må vi ha gode lokaler. Jeg savner en klar plan fra regjeringen for hvordan de vil løse dette på sikt. Det nytter ikke å fortsette med så små midler og late som om universitetene er satt opp til å fikse vedlikeholdsetterslepet på egen hånd. Det stemmer ikke, og det vet de.

Også rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen merker seg at vedlikehold og rehabilitering av bygg som institusjonene eier selv, for det meste faller på institusjonene.

– Ved UiB har styret vedtatt en langsiktig opptrappingsplan for vedlikehold som del av vårt langtidsbudsjett fram til 2025. Det skal få oss opp på et nivå hvor vi har verdibevarende vedlikehold. Fram til nå har etterslepet ført til at verdier har forvitret. Men når det gjelder store rehabiliteringsprosjekter, som Realfagbygget, må vi rett og slett ha staten og Statsbygg med på laget, sier Olsen.

Rektor Svein Stølen (i midten) og Dag Rune Olsen (t.h.) vil ha staten med på å finansiere mer vedlikehold av universitetsbygg. Her i samtale med statssekretær Bjørn Haugstad. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Må komme i langtidsplanen

Universitets- og Høgskolerådet er også kritisk til manglende bevilgninger til vedlikehold. Styreleder Mari Sundli Tveit skriver i en epost til Forskerforum at UHR lenge har etterlyst en plan for bygg, både investering i nye bygg og plan for vedlikehold og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

– Stortinget har de siste årene bevilget vesentlige summer til bygg og vedlikehold. Det er bra, men det er fortsatt store behov for nybygg, ombygginger og vedlikehold i sektoren. En vesentlig andel av universiteter og høyskolers budsjetter er knyttet til vedlikehold, husleiekostnader og infrastruktur, uavhengig av om man eier eller leier bygningene, sier Tveit.

UHR mener at en konkret og forpliktende framdriftsplan for dette bør være en del av langtidsplanen for forskning.

– Til grunn for dette bør det utarbeides en oversikt over vedlikeholdsetterslepet i sektoren. En forpliktende framdriftsplan vil styrke forutsigbarheten og gi mer transparente prosesser i diskusjonene om tidspunkt, omfang og rekkefølge for planer og behov for bygg og vedlikehold ved den enkelte institusjon. Videre er ikke dagens bygningsmasse tilpasset nye behov for infrastruktur for IKT i undervisning og forskning. Investeringer i nye bygg og vedlikehold av eksisterende bygg er vesentlig for å tiltrekke oss de beste studentene og forskerne, sier Tveit.

Trenger oversikt

I forbindelse med revideringen av langtidsplanen for forskning og utdanning, har Stortinget bedt regjeringen utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har varslet at dette vil håndteres i et eget prosjekt.

– En slik plan må sørge for en systematisk oversikt over byggene i sektoren, deres status og hvilke behov som eksisterer, sier UiB-rektor Olsen.

– Byggene må også ta hensyn til morgendagens behov, for eksempel når det gjelder digitalisering i utdanningen. Da er ikke verdibevarende vedlikehold tilstrekkelig. Så det må legges en konkret plan som må følges opp.

Olsen frykter at UH-sektoren vil måtte konkurrere om midler med gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet.

– Det vil nok legge beslag på mye av ressursene til bygginvesteringer i årene som kommer, sier han.