Mer av pengestrømmen til universitetene og høyskolene skal bli resultatbasert.
stor-spenning-om-finansiering-av-universiteter-og-h-yskoler

Fakta

Selv om det meste er ukjent, har regjeringen lekket noen detaljer fra statsbudsjettet om forskning og høyere utdanning:

  • Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (Klimateknologifondet) får tilført flere milliarder, ukjent hvor mange. Fondet skal bidra til utvikling av klimavennlig teknologi og forvaltes av Enova.
  • 5 millioner til forskning på europeisk klima- og energipolitikk.
  • Universitetet i Bergen får 40 millioner til å pusse opp De naturhistoriske samlinger.
  • Nytt veksthus i Botanisk hage ved Universitetet i Oslo får midler til forprosjektering.
  • 50 millioner i startbevilgning til diagnosesenter (PET-senter) på Universitetet i Nord-Norge. Senteret vil også bidra til mer forskning og utvikling.
  • 1,2 milliarder kroner til å rehabilitere bygg ved Oslo universitetssykehus.

Hvordan universiteter og høyskoler skal finansieres i fremtiden, kan vi få et nærmere svar på når statsbudsjettet legges frem i dag. I stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren», som ble lagt frem tidligere i år, fastslo regjeringen at mer skal fordeles etter oppnådde resultater. Samtidig gikk regjeringen vekk fra kravet om å bygge om hele finansieringssystemet for universitetene og høyskolene. Det har vært et krav fra de nye universitetene, som mener de gamle universitetene har bedre betingelser.

Vil ikke dekomponere grunnbevilgning

– Vi ser at den øvelsen med å gå gjennom kostnadene og finne en rettferdig fordeling av basisfinansieringen har vært forsøkt i andre land, og til en viss grad i Norge, og det er ingen som har lykkes. Det er en svært kostnadskrevende øvelse som vi mener er høyst usikkert om vil føre frem. Det er en mer pragmatisk vurdering, men ønsket om ikke å detaljstyre er hovedanliggendet, sa statssekretær Bjørn Haugstad til Forskerforum tidligere i år.

I stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren, ønsker regjeringen å øke den resultatbaserte finansiering av institusjonene. Hvilke indikatorer som skal avgjøre institusjonenes finansiering, og hvilket styrkeforhold som skal være mellom de ulike indikatorene, skal sektoren få svar på i statsbudsjettet for 2016.

– For sen avklaring om finansiering

«Størrelsen på den resultatbaserte andelen, hvilke indikatorer som skal inngå, innretningen og styrkeforholdet mellom disse, samt spørsmålet om åpen eller lukket ramme, må vurderes samlet,» skriver regjeringen i stortingsmeldingen.

Indikatorene som er nevnt er følgende:

  • insentiv for gjennomføring
  • insentiv for internasjonalisering
  • insentiv for publisering
  • insentiv for inntekter fra Forskningsrådet
  • insentiv for økt samarbeid med samfunns- og næringsliv

At regjeringen har ventet til nå med å legge fram forslag om finansiering, etter at flere institusjoner har begynt på omfattende fusjonsprosesser, har også møtt kritikk.

– Hovedinnvendingen vår er at vi mener at de begynner i feil ende, sa Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien til Forskerforum.

– Hvis kvalitet i høyere utdanning er det viktige, må vi behandle det først. Så må vi behandle finansiering, før vi behandler struktur, mener Wøien.