- Bra at flertallet på Stortinget overkjører regjeringen, sier komitémedlem.
stortinget-krever-st-rre--penhet-om-finansiering-av-l-resteder

– Det kan hende institusjoner som har sagt ja til å slå seg sammen kunne tenkt seg samarbeid i stedet, sier stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp). Stortinget vil presisere at samarbeid kan være et alternativ til fusjon.

stortinget-krever-st-rre--penhet-om-finansiering-av-l-resteder

– Å få kvalitativt gode miljøer er eneste veien til å sikre seg et fremtidig liv som høyskole, sier stortingsrepresentant Kristin Vinje (H).
stortinget-krever-st-rre--penhet-om-finansiering-av-l-resteder

Stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet er ferdigbehandlet av Kuf-komiteen og skal vedtas 11. juni.

Fakta

2012:
Grunnforskningsprogrammet for kjønnsforskning avsluttes
2013:
Ny strategi for kjønnsbalanse og -perspektiver i forskning lanseres. Kjønnsperspektiv skal inkluderes der det er relevant

Antall faste stillinger ved de tre største kjønnsforskningssentrene:

  • UiO: 6
  • UiB 3,5
  • NTNU: 3
 

– Det er veldig bra at flertallet på Stortinget overkjører sin egen regjering og sier at regjeringen må se på basiskomponenten, sier Anne Tingelstad Wøien.

Stortingsrepresentanten for Senterpartiet er den med flest kritiske merknader i innstillingen til regjeringens stortingsmelding om struktur i høyere utdanning, Konsentrasjon for kvalitet. Meldingen er nå ferdig behandlet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og klar til å vedtas i Stortinget 11. juni.

– Favoriserer eldre univeristeter

Flertallet i komiteen foreslår få konkrete endringer i stortingsmeldingen, men når det kommer til finansiering av universiteter og høyskoler har Stortinget en annen oppfatning enn regjeringen.

En samlet Kuf-komité krever at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en synliggjøring av hva som ligger bak institusjonenes basisbevilgning. Det har i lang tid vært en diskusjon mellom de nye og mindre universitetene og de større, eldre universitetene om hva som er årsaken til at institusjonene finansieres ulikt.

Les også: Beholder basisbevilgningen og – Basisbevilgningen er rettferdig

En som setter pris på at Stortinget krever en nærmere gjennomgang av institusjonenes basisbevilgning er rektor Per Halse ved Høgskulen i Volda.

– Nåværende ordning favoriserer de tradisjonelle universitetene, og også innenfor høyskolegruppen er det store forskjeller som virker vilkårlige, sier Per Halse.

Ikke kritikk av regjeringen

– Det svært positivt at en samlet stortingskomité vil ha en ny vurdering av finansieringsordninga for universitet og høyskoler, sier Halse.

Høyres representant Kristin Vinje ser imidlertid ikke komiteens merknad som en kritikk av regjeringens konklusjon i stortingsmeldingen, og hun anser det fortsatt som uaktuelt å dekomponere grunnbevilgningen til institusjonene, som flere har tatt til orde for. Bakgrunnen for kravet er at de nye universitetene mener deres finansiering er basert på at de tidligere var høyskoler, og at den derfor skiller seg fra finansieringen av de gamle universitetene.

– Vi registrerer at det er mange som ikke er enig i hvordan finansieringssystemet for universiteter og høyskoler fremstilles. Derfor mener vi at det hadde vært fint om regjeringen kommer tilbake og beskriver det i noe større detalj, så det blir større åpenhet om hvordan det kompliserte finansieringssystemet er sammensatt, sier Vinje.

– Innebærer det en kritikk av regjeringens stortingsmelding der en slik redegjørelse ikke er inkludert?

– Det innebærer ikke en kritikk men en etterlysning av en beskrivelse i noe større detalj av hvordan finansieringssystemet er bygget opp historisk, som vil gjøre det mer forståelig for alle som stiller spørsmål om systemet, så vi får en debatt basert på et felles kunnskapsgrunnlag.

– Små kan stå alene

– Hvorfor mener ikke flertallet det er aktuelt å dekomponere basisbevilgningen?

– Vi ser ikke noe grunnlag for å dekomponere basisbevilgningen til institusjonene etter å ha lest rapporten fra finansieringsutvalget, men vi syns det er viktig å få en mer dyptpløyende beskrivelse, sier Vinje.

– Jeg leser innstillingen med mine briller, sier rektor Per Halse i Volda, som øyner håp for endring. – Vi er mange i sektoren som ønsker at systemet skal bli mer åpent, og det oppfatter jeg at også komiteen går inn for.

Stortingsmeldingen slår også fast at universiteter og høyskoler skal få skjerpede kriterier for kvalitet. De som ikke klarer å oppfylle de nye kriteriene, som ennå ikke er ferdig fastsatt, vil måtte fusjonere. Nå presiserer komiteen i sine merknader at det skal være mulig å oppfylle kvalitetskriteriene på andre måter enn fusjon.

[wip4: photo=726734 width=512 align=middle]

– Helt andre takter

«I denne sammenheng har komiteen merket seg at det fra enkelte institusjoner har kommet et ønske om å vurdere andre mulige samarbeidsformer for å høyne kvaliteten etter kriterier skissert i meldingen. Komiteen ber regjeringen ikke utelukke muligheten til at institusjonene kan legge opp til å øke kvaliteten gjennom forpliktende samarbeid,» skriver komiteen i sine merknader.

– Det er helt andre takter enn før, mener Senterpartiets representant Anne Tingestad Wøien.

Hun mener noen institusjoner, som allerede har sagt ja til å fusjonere, nå kanskje vil angre seg. Alle universiteter og høyskoler i landet har det siste året blitt instruert av regjeringen om å foreslå potensielle fusjonspartnere, og ved flere institusjoner er det allrede gjort vedtak om fusjon fra 1. januar 2016.

– Noen institusjoner har svart på oppgaven allerede ved å slå seg sammen, men det kan jo hende at noen som har svart ja på oppgaven «hvem vil du slå deg sammen med», som kunne tenkt seg samarbeid i stedet.

Ikke alle vil kunne stå alene

Høyres Kristin Vinje er ikke like overbevist om dette skiller seg markant fra det regjeringen legger opp til i stortingsmeldingen.

– Nei, ikke nødvendigvis, men vi ville i hvert fall presisere det, nettopp fordi vi ville forsikre oss om at vi ikke vil lukke dører hvis det åpner seg alternative muligheter for hvordan man kan få til god kvalitet, sier Vinje og presiserer at hun mener enkelte institusjoner ikke vil kunne klare å oppfylle de kommende kvalitetskriteriene alene.

– Det aller viktigste med det arbeidet vi gjør på utdanning og forskning, er å styrke kvaliteten på institusjonene våre, så vi kan bruke institusjonene våre på å utdanne folk på et høyt nivå, og være med å konkurrere internasjonalt, og styrke vår konkurransekraft. Derfor har vi lagt frem en langtidsplan for høyere utdanning og forskning, en strategi for deltakelse EU-forskningen, og denne strukturmeldingen. Alle disse elementene bygger opp om at vi skal konsentrere innsatsen og stille strengere kvalitetskrav til institusjonene våre. At vi stiller strengere krav, vil få den konsekvensen at ikke alle vil klarer det alene, sier Vinje.

De ni kriteriene institusjonene vil bli målt etter er:

  • Årsverk i førstestillinger
  • Søkning
  • Gjennomføring
  • Studentenes tidsbruk
  • Publisering
  • Eksterne forskningsinntekter
  • Størrelse på doktorgradsutdanningene
  • Internasjonal orientering
  • Samspill og samarbeid

Kvalitet er eneste veien

– Dette er ni krav som regjeringen har signalisert i meldingen og sagt at de vil komme tilbake til, og som komiteen slutter seg til. Det står også at man ikke er absolutt på kravene, men skal gjøre en helhetsvurdering. I våre merknader åpner vi også opp for at regjeringen ikke skal utelukke mulighetene for at man skal kunne innfri disse kvalitetskriteriene gjennom andre muligheter enn fusjon, men gjennom samarbeid, sier Vinje.

– Gir dette et håp til små høyskoler som ønsker å stå alene?

– Jeg vil tro at de fleste institusjoner bør se på denne prosessen som en mulighet til å forberede seg på fremtiden. Å få kvalitativt gode miljøer er eneste veien til å sikre seg et fremtidig liv som høyskole. Det er det de bør konsentrere seg om. Hvis de kommer opp med gode alternativer, er det en mulighet for det, sier Vinje.

Signal fra Stortinget

Rektoren i Volda synes det er interessant at komiteen ber regjeringen om å åpne for at andre samarbeidsløsninger enn rene fusjoner kan være et alternativ for å nå kvalitetsmålene.

– Vinje sier denne muligheten alt ligger i strukturmeldingen?

– Ja, men komiteen sier klart at størrelse ikke er det samme som kvalitet, og de er tydelige på at institusjoner som ikke har fusjonspartnere vil bli fulgt opp. Ved tidligere forsøk på samarbeidsløsninger, for eksempel mellom institusjonene i Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet, har statsråden gitt klar beskjed om at dette ikke var godt nok.

– Prinsippet, enten en kaller det allianse eller samarbeid, men at en får beholde eget styre, har det vært lite gjennomslag for. Dette er en presisering fra komiteen om at det finnes andre veier enn fusjon. Jeg oppfatter dette som et signal fra Stortinget om at en slik allianse som vi nå diskuterer med høgskolene i Molde og på Lillehammer kan få politisk godkjenning, sier Halse.

Kuf-komiteens innstilling kan du lese her.