Publisert 4. oktober 2016 kl. 10:31
– Jeg er alvorlig bekymret for naturforskningen. Den er i ferd med å miste sin troverdighet ute blant dem som berøres av politikken på feltet, sier stortingsrepresentant for Høyre, Gunnar Gundersen. Han er nestleder i Stortingets næringskomité, som før sommeren avholdt en egen høring om stortingsmeldingen Ulv i norsk natur (ulvemeldingen). Det var egentlig energi- og miljøkomiteen som håndterte innstillingen til stortingsvedtaket, men næringskomiteen ville ha sin egen høring i saken som berører spørsmål om verneinteresser på den ene siden og næringsinteresser på den andre.
– Anklages for fusk
I kjølvannet av at Stortinget vedtok ulvemeldingen, har det rast en opphisset debatt, blant annet i VGs debattspalter. Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener et vedtak i ulvemeldingen er en indirekte kritikk av forskningen som er gjort på ulv i Norge. Stortinget ba nemlig regjeringen om å gjennomføre en «uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge». Spørsmålet om hvor ulven kommer fra, er ikke godt nok belyst, mener enkelte på Stortinget, deriblant Gundersen. Formålet med en slik utredning er, ifølge Gundersen, å finne ut av om man kan kalle ulven en rødlistet eller svartelistet art, en utrydningstruet eller fremmed art i Norge. Konsekvensene kan bli at man skal prøve å redde stammen, eller utrydde den. Spørsmålet kompliseres ytterligere av teorier om at ulven er utplassert og ikke har vandret naturlig inn i Norge. Forskningen som er gjort på dette i Norge, konkluderer derimot med at den har vandret inn fra Finland eller Russland.
– Stortinget sier med dette vedtaket at sterke forskningsmiljøer ikke er uavhengige. De vil ha en uavhengig gjennomgang for å se om det er noe fusk eller feil med forskningen til ikke bare NINA, men også tre ledende svenske forskningsmiljøer som har forsket på ulvens genetikk, sier seniorforsker ved NINA, Ketil Skogen.
Forskningens tillit
Han har gjort samfunnsvitenskapelige studier på blant annet befolkningens holdninger til ulv, og mener saken handler om nettopp det: holdninger til ulv – at politikerne ikke aksepterer forskningen som er gjort fordi den ikke støtter opp om deres syn. Samfunnsforskningen ved NINA konkluderer både med at et klart flertall i Norge er positiv til ulv i norsk natur, og de genetiske analysene konkluderer at ulven har vandret hit på egne bein. Det gjør at det topper seg for ulvemotstanderne, inkludert enkelte stortingspolitikere, hevder Skogen.
– Så da tyr de til sånne virkemidler. Jeg tror ikke politikerne tenker at NINA, eller Universitetet i Lund er skurkete juksemakere, men de har likevel gått med på formuleringer og vedtak som egentlig går langt i å påstå nettopp det, sier han.
Gundersen mener på sin side at vedtaket var viktig for å få klarhet i saken fordi han opplever at forskningsmiljøene ikke er uavhengig forvaltningen.
– De som kjenner til politikken på området, og kjenner konsekvensene av den, er i ferd med å miste tilliten til både forvaltningen og forskningen. Man har en sterk følelse av at forskning blandes sammen med politikk. Derfor var det viktig at utredningen måtte være uavhengig av miljøene som har drevet med den forskningen så langt. Hvis det kommer frem at ulven vi har i Norge, ikke har noe her å gjøre, må vi etter min mening få den ut.
Dempe konflikten
Saksordfører for ulvemeldingen i miljøkomiteen var Terje Aasland (Ap). Han sier at vedtaket om «uavhengig utredning» ikke var ment som en kritikk av de nevnte forskningsmiljøene, men som olje på vannet i den betente konflikten om ulvens opphav og eksistensberettigelse.
– Det er ingen tvil om at det som foreligger av genetisk kunnskap knyttet til ulven, er bra, men for å unngå at konflikten tiltar, og for å unngå at vi kommer i en situasjon der den typen diskusjoner (om ulver fra fjerne strøk kan være plassert i norsk natur, red.anm.) preger de politiske betraktningene, valgte vi denne formuleringen.
Seniorforsker ved NINA Øystein Flagstad er blant dem som har forsket på ulvens genetiske opphav. Han undrer seg over vedtaket, samtidig som han mener det er spennende om ny forskning kan gi mer informasjon om ulvens genetikk.
– Jeg opplever det som rimelig spesielt at et stortingsflertall, på bakgrunn av rykter og udokumenterte påstander, hever seg over den forskningen som er gjort, og indirekte sier at denne forskningen ikke er god nok. Men jeg ønsker ny forskning velkommen. Det som er spennende nå, er at det har kommet ny teknologi siden sist vi gjorde dette arbeidet. Sånn sett blir det interessant å se om vi kan finne nyanser med ny metodikk som vi tidligere kan ha oversett, sier Flagstad.
