Publisert 26. april 2017 kl. 15:23
– Skriv så bestemoren din skjønner det, oppfordret dosent Jan Storø i Forskerforum før påske.
Bakgrunnen var at en studie fastslår at forskningsartikler blir stadig tyngre å lese. Og det er ikke bare fagsjargongen som har blitt mer dominerende, men det har generelt blitt mer fremmedord, flere flerstavelsesord og lengre setninger , ifølge forskerne ved Karolinska institutet, som undersøkte artikler i biomedisinske tidsskrifter fra årene 1881 til 2015.
Solve Sæbø, professor i statistikk ved NMBU og Seniorrådgiver ved Nasjonalt Senter for Realfagsrekruttering
– Jeg mener helt klart at vanlige folk bør kunne lese en forskningsartikkel, sa Jan Storø.
– Krever et presist språk
Men så enkelt er det ikke, mener statistikkprofessor Solve Sæbø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han sier at det er viktig det er å bruke et presist språk når man skriver vitenskapelige artikler slik at kritisk fagfellevurdering og etterprøving er mulig. Sæbø er opptatt av å skille mellom vitenskapelig publisering og forskningsformidling til vanlige folk.
– De har to forskjellige formål. Forskning går ut på å bygge stein på stein av kunnskap. Da er det veldig viktig at fundamentet er støtt, og da kreves det et presist språk, sier han.
– Kan ikke fortelle ting i metaforer
Han fortsetter:
– Forskerne som skal bygge videre på mine resultater, må vite nøyaktig hva jeg har gjort. Da kan jeg ikke sitte og fortelle ting i metaforer. Når du forenkler, må du utelate noe. Du kan forenkle på en så god måte at du ikke så lett blir misforstått. Men du kan også forenkle på en upresis måte, slik at det blir veldig mye rom for tolkning. Da vil man fylle på med egen kunnskap og antakelser. Da tror jeg forskningen vil lide, sier Sæbø.
– Men jeg er absolutt for formidling, og at vi skal fortelle folk hva vi holder på med. Da er det viktig å forenkle på en god måte, som ikke skaper misforståelser, fortsetter han.
Les også: – Jeg skriver på norsk med høye ambisjoner
I en kronikk i Forskerforum skriver han og psykolog Helge Brovold at mye kan gå tapt hvis «bestemora di» skal forstå det.
«Dersom slik forskning skal fremstilles slik at bestemor forstår det, vil den bli for upresis og skape unødvendig forvirring og uenighet i fagfeltet. Bestemora mi skal slik ikke nødvendigvis være kjent med nomenklaturen og forstå nødvendigheten for presisjonen i begrepsbruken i det som publiseres vitenskapelig med mindre hun også har en viss vitenskapelig fagkompetanse», skriver de.
Les også: Kunsten å holde innlegg
Enkelt og presist
Sæbø mener riktignok at man bør prøve å si ting enkelt, også i publikasjoner, hvis det er presist nok.
– Men distansen mellom dagligdagse sanseopplevelser og forskningsfronten er ganske stor i dagens forskning. Det er ikke alltid så enkelt å uttrykke seg presist og holde ting faglig intakt med et dagligdags språk.
– Men bør ikke flest mulig kunne gå til kilden?
– I prinsippet ja. Men vi må huske på at publikasjoner er grunnblokker for videre forskning og de må være grundige og presise. Da er det forskernes ansvar å deretter formidle essensen av forskningen til folk og beslutningstakere på en forståelig måte, men det må komme i etterkant når forskningen er behørig publisert og etterprøvd.
Statistikeren Sæbø jobber med et felt som ikke alltid er så lett å formidle til mannen i gata.
Les også: – Det vitenskapelige språket er og blir engelsk
– Nesten håpløst å forstå
Den siste artikkelen han var involvert i, var hans doktorgradsstudents artikkel innen teoretisk statistikk.
– Den handler om teoretiske vurderinger av noen statistiske metoder. Antakelig er den veldig vanskelig å forstå for menigmann, jeg vil si nesten håpløst, sier han.
– Men, så tviler jeg også på at menigmann i det hele tatt ville være interessert i akkurat det vi fant ut der.
Les også:
