I en kronikk som sto på trykk i Forskerforum nr. 7/2016 har jeg skissert utfordringer med tanke på forsknings- og publiseringsvirksomhet ved middels store museer, slik jeg opplever dem. Et svarinnlegg i nr. 1/2017 tilsier at jeg ikke var tydelig nok i min kronikk, og jeg vil derfor gjerne konkretisere to punkter.

Jeg mener at det er en selvfølge at museumsforskning må oppfylle de samme kravene som annen forskning. Som nevnt ønsker jeg etableringen av en publiseringskanal på nivå 2 velkommen, og det samme gjelder registrering av forskningsresultater i CRISTin. Denne tilnærmingen til forskning er godt forankret i museet jeg er ansatt ved, og utgangspunkt for all intern virksomhet.

Les også: Korleis skal museumsforskarar publisere?

Jeg mener videre at profesjonsfelleskapet i tillegg kan ta grep for å fange opp viktig grunnforskning som hittil ikke publiseres og for å høyne nivået av museumspublikasjoner generelt.

Kronikken var ment som et innledende bidrag til å drøfte i felleskap hvordan sistnevnte i praksis kan gjennomføres. Jeg foreslår her konkret en oversikt over fagfeller som kan bes om en fagfellevurdering og en enda større grad av samarbeid om nye forskningsresultater innad i de museale nettverkene. Tiltakene for å styrke forskningen, som Museumsforbundets Seksjon for forskning nevner i sitt svar, er selvsagt både gode og nokså opplagte. Min kronikk var en utfordring til å tenke enda bredere, og jeg ser frem til flere gode forslag om hvordan dette kan gjøres.

Les også:

Korleis skal museumsforskarar publisere?