Det er krevende å tilby MOOC, og ingen vil betale for det, sier professor.

For et par år siden lå det an til at norske læresteder skulle satse massivt på såkalte MOOC (Massive Open Online Courses), som ble forventet å skulle revolusjonere høyere utdanning ved å tilby gratis kurs på nett. Siden har lite skjedd.

– Denne typen studietilbud passer ikke automatisk inn i måten høyere utdanning er designet på, sier NTNU-professor Arne Krokan til Universitetsavisa. Krokan satt selv i MOOC-utvalget som leverte sin innstilling om norsk satsing på MOOC sommeren 2014, og har vært en tydelig forkjemper for å ta i bruk MOOC.

Krokan sier at byråkrati og rapporteringskrav legger hindringer i veien.

– Vi fikk penger fra både rektors pott, fra fakultet, institutt, Norgesuniversitetet og Senter for IKT i utdanningen da vi startet. Alle ville vite akkurat hvordan deres penger var brukt. I tillegg gikk prosjektet på tvers av institutter. Det ble et forferdelig styr å finne ut hvilke og hvor mye penger som var brukt til hva og hvor mye som var igjen, sier han.

Har fått større variasjon

MOOC-kurs er preget av stort frafall og lavt engasjement. Men Krokan mener ikke at det er de digitale undervisningsformene i seg selv som er årsaken.

– Problemet er at mye av det vi tilbyr i dag gir dårlig grunnlag for læring. Det er ikke variert nok, studentene får ikke nok input, eller vi bommer på nivået studentene er på, sier han til Universitetsavisa.

Krokan er fortsatt optimist på vegne av digitale læringsformer. Samtidig har MOOC gått fra å være massive, åpne og gratis til å bli mer varierte og inkludere små åpne online kurs og private åpne onlinekurs.

– Vi ser økt differensiering. I læringsdesign, i bruksområder og i målgrupper, sier Krokan.

Rapporten fra MOOC-utvalget vil inngå som en del av grunnlagsmaterialet når stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningen blir lagt fram neste år.