En god fagbok som bør utvides med mer faghistorie og et mer omfattende register.

omslag DyreriketForfatterne Totland og Steigen er henholdsvis professor emeritus og førsteamanuensis ved Institutt for biologi, begge ved Universitetet i Bergen. De har skrevet en bok som med norsk fagterminologi «kan leses uten spesielle forkunnskaper».

Fakta

Geir K. Totland og Andreas L. Steigen
Dyreriket – en zoologisk reise
Universitetsforlaget, 2016
504 sider
Veil. pris: kr 699

«Boken bør vokse i sideantall til neste opplag – i begge ender.»

Boken er en zoologisk reise. Det betyr at den ved hjelp av zoologiens terminologi som veiviser reiser i riker, rekker og klasser, der boken handler om animalia (dyreriket), som er et av de fire eukaryote (organismer med «dyreceller») rikene, der vi – mennesket – tilhører rekken chordata (ryggstrengdyr) og klassen mammalia (pattedyr). Reisen begynner med en kort innledning om planetens 4,5 milliarder år, om de første organismene, cellenes historie og oppbygning, den zoologiske taksonomiens logikk, og frem til de første dyre-rekkene. Derfra går boken møysommelig gjennom rekkene, fra de enkleste (svamper) til de mest komplekse (mammalia), med en kort introduksjon om hver klasses fylogeni (slektskapstre) og evolusjon, før mer spesifikke trekk for rekkene gjennomgås. Det zoologiske begrepsapparatet vokser seg til underveis, og etter hvert leser jeg kapitlene med litt større letthet, siden kapitlene er bygget opp på lik måte. Underveis er det et vell av informasjon om bevegelse, fordøyelse, skjeletter, sanser, overlevelsesmekanismer, alt presist beskrevet og logisk bygget opp og med faglig tyngde.

Dette er ikke den første samlede fremstillingen av zoologi på norsk (også på Universitetsforlaget finnes Det zoologiske mangfoldet av Eline Benestad Hågvar fra 2010, nå i tredje opplag), men det er den største. Med sine 500 sider og stort format ligner den de store «amerikanske» lærebøkene: totalbøker på opp mot tusen sider som skal dekke hele fagfelt, skrevet for studenten som trenger en samlet fremstilling, og som – om den blir et standardverk i undervisningen – kommer i jevnlige oppdaterte utgaver. Denne bokens forord røper den samme ambisjonen og oppfordrer lesere «som har innspill, til å kontakte forfatterne» – med tanke på en neste utgave, får vi tro. Jeg har noen innspill.

Først og fremst virker boken litt «lukket» for meg, siden den insisterer på at alt skal foregå i taksonomien: Mange rekker introduseres bare helt minimalt, som i kapitlet om chordatene (ryggstrengdyr, der mennesket hører hjemme). Det tar bare fire linjer før vi lærer om de avgjørende trekk, nemlig «notochord og hult nerverør, gjelletarm og hale bak anus», og det er fint. Men her kunne jeg som ukyndig leser trengt en litt større horisont. Også registeret i boken burde være mye mer omfattende. Hvis denne boken skal fri til meg som friluftsmenneske, bør det tilfredsstille min nysgjerrighet om maur, mygg og torsk, men jeg finner ingen av disse i registeret – heller ikke fisk – utover «svømmeblære». Jeg forstår jo hvorfor: Dette er en bok som hviler på zoologiens terminologi. Problemet blir at jeg først må forstå terminologien, før jeg kan lete meg frem til enkeltdyrene jeg er interessert i. Jeg kunne også tenke meg et litt fyldigere introduksjonskapittel til boken som helhet som også tok for seg litt av faghistorien til zoologien, for eksempel hvordan taksonomien forandret seg da man begynte med genetisk analyse. Det er med i boken, men dette kunne det vært gjort mye mer ut av. Boken bør vokse i sideantall til neste opplag – i begge ender.