Knut Ole Lysø i Forskerforbundet har liten tro på at en masterutdanning vil gjøre det mer attraktivt å bli lærer.

Til høsten erstattes de fireårige grunnskolelærerutdanningene med femårige masterutdanninger. Dette er en del av det såkalte lærerløftet til regjeringen. De vil øke lærernes kompetanse og status og gjøre det mer attraktivt å bli lærer. Blant annet vil lærere med en mastergrad få høyere begynnerlønn.
– En master vil være et viktig bidrag til å heve status for lærerne, har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalt til Aftenposten.
Men innføringen av en mastergrad har ikke hatt synlig effekt på søkertallene, viser nye tall fra Samordna opptak. Derimot vil færre bli grunnskolelærere i år enn i fjor. Nedgangen er størst for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, 5,5 prosent (førstevalg). Søkingen til 1.-7. trinn har sunket med 3,6 prosent.

Les også: Ap: – Dristig å innføre masterutdanning for lærere nå

Får ikke papirer hvis man dropper ut 

Her er tallene. Samlet sett, hvis du regner med lektor- og barnehagelærerutdanningene, går riktignok søkingen til lærerutdanninger opp.

– Jeg fryktet dette, sier leder Knut Ole Lysø i Forskerforbundets forening for Lærerutdanning (FFL).
Han har liten tro på at mastergrad for lærere vil gjøre det mer attraktivt å bli lærer.
–Tror du legeyrket blir mer attraktivt hvis du deres utdanning blir syvårig? Det er ikke der det ligger, sier Lysø, som jobber ved institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Han er forsiktig med å spekulere i årsaken til nedgangen, men tror det kan ha å gjøre med at folk vegrer seg for å forplikte seg til et år ekstra med studier.
–Hvis man ser seg nødt til å avslutte studiene etter fire år, har man ikke noe som helst av papirer. Det kan være en risiko ved å velge en slik utdanning, sier han.

Les også: Profilert skoleforsker får kritikk 

Knut Ole Lysø

– Utopisk å tro at alle klarer en master

FFL har ønsket seg en ordning der de som ikke mestrer masterløpet i stedet kan gå ut med en godkjent kompetanse, for eksempel etter fullførte tre år.
– Hvis kravet til  mastergraden skal opprettholdes på samme nivå som vanlige mastere, er det utopisk å to at alle som kommer inn på en lærerutdanning skal klare en master, sier han.
Lysø viser til at det er høyt frafall på lærerutdanningene.
– Det kan skyldes at man underveis finner ut at dette ikke er det rette yrket. Nå er det kanskje flere som tar denne beslutningen før de søker, sier han.

Slik svarer regjeringen

– Jeg er glad for at mange ønsker å bli lærere. For ser vi på alle lærerutdanningene under ett, så har antall søkere økt med 2,5 prosent siden i fjor. Når det er sagt, kunne jeg ønske at vi hadde hatt enda flere søkere til de nye lærerutdanningene for grunnskolen, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

Statssekretær Bjørn Haugstad

Han er tydeligvis ikke skuffet over nedgangen.

– Søkertallene er bedre enn forventet. Vi har skjerpet kravene for å komme inn på lærerutdanningen, og da er det naturlig at søkertallene faller noe. Vi så også en nedgang i søkertallene da det ble innført krav om karakteren tre i matematikk, men dette endret seg med tiden, sier Haugstad.

–Hvordan ser du på dette med tanke på fremtidens behov for lærere?

– Etter hvert som potensielle lærerstudenter får tilpasset seg de nye kravene, forventer vi flere søkere. Det er bra, for vi trenger mange gode lærere fremover, og vi ønsker oss de beste studentene. Vi mener at vi er inne på et spor som vil endre utviklingen til det positive.

– Skulle ikke denne masteren gjøre det mer attraktivt å bli lærer? Vitner tallene om det?

– Ser vi på grafene fra Samordna opptak, så går det den rette veien. Regjeringen og samarbeidspartiene har fått på plass flere ordninger som skal få flere til å søke seg til læreryrket. Vi har skjerpet kravene for å komme inn, men når vi samtidig ser at søkertallene er bedre enn forventet, kan det tyde på at søkerne allerede har begynt å tilpasse seg kravene.

– Hva tror du er årsaken til nedgangen? 

– Det kan nok være en årsak at flere vet at de ikke er kvalifisert fordi de ikke oppfyller kravet om 4 i matematikk, og dermed har latt være å søke. Hvor mange av de som har søkt som faktisk er kvalifisert får vi først vite ved opptaket i midten av juli.

Les også:

Karakterkrav for lærerstudenter: 3 av 4 ville ikke kommet inn