Publisert 3. september 2017 kl. 23:01
I et tre etasjers konferanserom i Berlin, med utsikt over berømte Potsdamer Platz, har det i over et år blitt forhandlet om fremtidens forskningspublisering.
Mer enn 100 tyske forskningsinstitusjoner nekter å godta betingelsene til verdens største forlag for vitenskapelige tidsskrifter, Elsevier. De vil at forskning ikke skal stenges bak høye betalingsmurer, men være tilgjengelig for alle. Abonnementene deres har eller er i ferd med å gå ut, men har ikke blitt fornyet. Noen har stått uten avtale med Elsevier, som utgir rundt 2500 tidsskrifter, helt siden januar. Sammenslutningen, som kaller seg Projekt Deal og ledes av den tyske rektorkonferansen (HRK), ønsker en ny felles nasjonal avtale med forlaget.
– Ikke i nærheten
I juli sa de tyske institusjonene tvert nei til det siste tilbudet fra Elsevier.
– De var ikke i nærheten av å innfri våre krav, sa talsperson for sammenslutningen Antje Kellersohn til Science Magazine.
For øyeblikket snakker ikke partene sammen.
Tyskerne vil tvinge forlagene til en ny måte å drive forretninger på. For abonnementer på vitenskapelige tidsskrifter blir stadig dyrere. Et enkeltabonnement kan koste så mye som 100 000 kroner. Mens universitetene ser seg tvunget til å kvitte seg med tidsskrifter, hadde Elsevier i fjor et overskudd på drøye ni milliarder norske kroner.
Universitetet i Heideberg, som er Tysklands eldste universitetet og regnes som et av landets beste universiteter, er blant institusjonene som ikke godtar vilkårene til Elsevier.
– Saken er at store deler av forskningen er offentlig finansiert. Kvalitetskontrollen er i stor grad utført av folk betalt av det offentlige. Innkjøpet av tidsskriftene er også betalt av det offentlige. Så det blir litt for mye å betale, sier Christian Thomsen, president for Berlins tekniske universitet til The Scientist.
Press fra flere land
De siste årene har forskersamfunn i flere land reist seg mot forlagene, og spesielt mot Elsevier.
– Det ser ut til at vi er i samme situasjon som Tyskland, ved at Elsevier ikke er villig til å bevege seg mot åpen tilgang, sier leder for FinElib i Finland Arja Tuuliniemi til The Scientist.
– Selvfølgelig sier Elsevier at de allerede har åpen tilgang-modeller, men problemet er at de tar store avgifter for åpen tilgang, og det er ikke akseptabelt, sier hun.
De som får artikler publisert hos Elsevier, må punge ut for at de de skal bli tilgjengelige for alle. Åpen tilgang i tidsskriftene Cell, Neuron og Current Biology koster for eksempel 5000 dollar per artikkel.
Elseviers hovedkontor i Amsterdam. Foto: Wikimedia commons
Norsk statssekretær positiv til boikott
Også i Norge snakkes det om at det må gjøres noe. Håvard Kolle Riis ved Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo (UiO) tok forrige uke i Forskerforum til orde for at de nordiske landene må gå sammen om å si nei til forlagenes betingelser, men jobbe for bedre avtaler. De har invitert de nordiske universitetsrektorene til et symposium i november. Målet er å få på plass en felles nordisk åpen tilgang-strategi. Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet uttalte at han støttet boikott av forlagene i visse tilfeller.
– Hvis alle går sammen og sier at innenfor dette faget skal det være mulig å publisere åpent, da mener jeg det er en forsvarlig praksis for å tvinge fram en riktig utvikling, sa han til Forskerforum.
Presset øker i Tyskland
I Tyskland øker presset mot den nederlandske forlagsgiganten. Elsevier taper penger på at avtaler ikke blir fornyet, og stadig flere institusjoner melder seg på. I juli annonserte de fire universitetene i Berlin at heller ikke de akter å fornye sine kontrakter med Elsevier når de går ut ved årsskiftet. Denne uken kunngjorde også Tysklands største forskningsorganisasjon Helmholtz-Gemeinschaft, en sammenslutning av 18 forskningssentre, det samme.
Det tekniske universitetet i Munchen er uten avtale med Elsevier.
Selv om avtaler har løpt ut, har Elsevier i hovedsak latt institusjonene beholde tilgangen til inntil videre.
En ny betalingsmodell
De tyske forskningsinstitusjonene vil innføre en ny betalingsmodell. Den går kort fortalt ut på at istedet for at institusjonene betaler for abonnementer, betaler de forlagene for hver artikkel som deres forskere får publisert i tidsskriftet. Ideen er at hvis alle på denne måten tar ansvar for egen forskning, blir til slutt hele tidsskriftet åpent tilgjengelig. Samtidig krever Tyskland at alle institusjonene får gratis tilgang til Elseviers tidsskrifter. Dette fordi de allerede har betalt for publisering av artikler.
– Villige til å dra ut kontakten
Men er det overhodet realistisk at tyske universiteter kan kvitte seg med Elsevier for godt? I mars uttalte en av forhandlerne på tysk side at de var villige til å «dra ut kontakten» til Elsevier, ifølge Times Higher Education. De argumenterer med at det er mulig å få artiklene fra andre kilder, som universitetenes egne arkiver, nettverk og pirat-tjenesten Sci-Hub.
Elsevier hevder på sin side at hvis de ikke blir enige om en avtale, kan det få negative konsekvenser for tyske universiteters anseelse og rekruttering. Å miste mange kontrakter i Europas rikeste land, vil definitivt merkes. Men antakelig ikke fatalt. Elseviers moderselskap RELX Group oppgir at bare litt over en fjerdedel av forlagets inntekter kommer fra Europa.
Derimot kan det hende at andre land følger i Tysklands fotspor. Et spørsmål er også om tyske forskere vil fortsette å publisere i Elseviers tidsskrifter, selv om arbeidsplassen deres ikke abonnerer på dem.
«På tross av alle de støyende pressemeldingene fra tyske universiteter der de truer med å droppe avtalene, kan vi like gjerne ende opp med et kompromiss, kanskje en form for forpliktelse til delvis åpen tilgang (slik nederlenderne fikk til da de forhandlet) og, for å redde ansikt, noen endringer i hvordan kostnader blir regnet ut», skriver Times Higher Educations i sin analyse.
– Norge står sammen med Tyskland
Får det noen konsekvenser for Norge hvis Tyskland vinner over Elsevier? I Norge er det det offentlige organet Ceres som forhandler om de store avtalene med forlagene, på vegne av universiteter og høyskoler.
– Vi er jo et lite forskningsland. Selv om Tyskland får gjennomslag, kan jo Elsevier komme til oss å si at det er fordi Tyskland er store, mens vi er små. Det er uansett viktig at Elsevier ser at flere land, også Norge, står sammen med Tyskland i denne saken, sier seniorrådgiver Nina Karlstrøm i Ceres.
Hun er forsiktig optimistisk.
– Hvis det tyske konsortiet får gjennomslag, får vi håpe at de vinner frem med en holdning om at dette ikke er et enkelttilfelle, men at forlaget er villige til å se på sin økonomimodell.
Hun fortsetter:
– Det er jo snakk om et økonomiskifte, der en går fra å betale for å lese til å betale for publisering. Jeg har forståelse for at det er litt skummelt for forlagene. Det er ganske skummelt for oss også. Vi vet ikke om vi vil ende opp i en ganske kostbar situasjon. Men vi må prøve det. Det er bare ikke holdbart at man sperrer inne forskningen som i dag.
Freie Universität Berlin kunngjorde i juli at de ikke akter å fornye sin avtale med Elsevier.
Slik svarer Elsevier
Elsevier skriver i en e-post til Forskerforum at det er «strukturelle utfordringer» knyttet til den nye modellen, kalt «publiser og les»-modellen, som de tyske institusjonene vil ha innført.
«Publiser»-komponenten i denne modellen innebærer som nevnt at Tyskland betaler en avgift til Elsevier for hver publiserte artikkel. Til gjengjeld blir artikkelen gjort tilgjengelig for alle (den såkalte gullvarianten av åpen tilgang). «Les»-komponenten i modellen betyr at tyske forskere også skal få tilgang til alle Elseviers tidsskrifter uten å betale noe, utover publiseringsavgiftene de allerede har betalt.
– Den strukturelle utfordringen er at modellen bare ville fungert hvis alle land i verden innførte den samtidig. Det gjør de ikke, skriver Elsevier.
Den minner om at store forskningsnasjoner som Kina og USA, som står for nesten halvparten av verdens publiserte forskning, for øyeblikket ikke velger å «kringkaste» sin forskning til verden på denne måten, heller ikke til Tyskland. De velger å publisere under abonnementsmodellen, men at artikler kan gjøres åpent tilgjengelige i institusjonenes egne arkiver etter en viss tid (såkalt «grønn åpen tilgang»).
– Disse landene har konkludert med at det for dem, på grunn av den store mengden forskning de produserer, vil være for dyrt å bytte til gullvarianten av åpen tilgang. I motsetning til «publiser og les»-modellen, som Tyskland jobber for og som er det dyreste alternativet et land kan velge, foretrekker andre land «grønn åpen tilgang», som kan implementeres uten ekstra kostnader.
– Kom tilbake til forhandlingsbordet
Elsevier mener de har gjort mye for å komme Tyskland i møte.
– Vi har foreslått en løsning der som begrenser Tysklands økonomiske byrde, og som anerkjenner at Tyskland ønske å holde sine kostnader nede samtidig som de beholder grunnkomponenter fra «publiser og les»-modellen.
Ifølge Elsevier var ikke Tyskland en gang villige til å diskutere deres siste forslag.
– Mens vi selvfølgelig forventer at det er ulike meninger om detaljene, slår deres direkte avslag på å diskutere Elseviers tilbud oss som det motsatte av det de forsøker å oppnå, nemlig åpen tilgang-publisering i Tyskland og tilgang til verdens forskningsresultater til en fornuftig pris.
Elsevier sier er klare til å gjenoppta forhandlingene.
– Vi oppfordrer dem til å komme tilbake til forhandlingsbordet for sammen å finne en rimelig løsning som ivaretar Tysklands rolle som en av de mest betydningsfulle forskningsnasjonene i verden.
Kilde: Openaccess.no
