Suverent redaksjonelt arbeid i aktuell fagbok om cannabis.
uhildet-om-cannabis

Fakta

Anne Line Bretteville-Jensen (red.)
Hva vet vi om cannabis?
Universitetsforlaget, 2013
170 sider
Veil. pris: kr 299

Alle vet at det egentlig ikke stemmer, lærdommen fra ungdomstidas holdningskampanjer om at du ender som sprøytenarkoman om du prøver hasj. Likevel, særlig som tenåringsmamma, har denne kunnskapen vært lett å lene seg tilbake på, av mangel på forskningsbasert kunnskap. Artikkelsamlingen Hva vet vi om cannabis? fyller kunnskapshullene, og den gjør det bra.

For det første binder boka forskning og den folkelige samfunnsdebatten rundt cannabis sammen. Den spør hvilke argumenter som egentlig kan støttes i gjeldende forskning, og hva som kan besvares ut fra den kunnskapen vi har. For det andre har den en faglig bredde som gjør argumentasjonen godt sammenvevd. Artikkelforfatterne, med samfunnsøkonom Anne-Line Bretteville-Jensen i redaktørstolen, argumenterer ikke fra bestemte (narkotika)politiske ståsteder. De er fem kvinner og fem menn som representerer sine særegne fagområder: psykiatri, medisin, sosiologi, kriminologi, jus og økonomi.

Den pedagogiske og systematiske temafordelingen gjennom de ti kapitlene er en tredje grunn til bokas gode kunnskapsformidling. Det første kapittelet redegjør for de ulike cannabisproduktene fra et medisinsk perspektiv, både i form av endringene som har foregått i stoffet, og hvilke virkninger de har på kroppen. De tre neste kapitlene plasserer cannabis i en sosiologisk og økonomisk sammenheng. Her beskrives omfanget i Norge, cannabiskulturen og -markedet. Først i de fire neste kapitlene kommer vi til de potensielle helseskadelige virkningene. Vanlige antagelser om psykiatriske og sosiale skader som kan ramme brukerne selv, og tredjepartsskader ses opp mot hva som finnes av forskning. Deretter trekkes de historiske linjene i lovgivning og rettspraksis opp, og vi får vite mer om internasjonale forhold, før alt til sist avrundes i et framtidsrettet spørsmål om hva vi ønsker svar på.

Den faglige bredden er prioritert, framfor lange, detaljerte og problematiserende drøftinger. Som relativt uvitende om cannabis-forskning opplever jeg at det er gjort et bemerkelsesverdig godt redaksjonelt arbeid som leder meg nennsomt gjennom tematikken. Kapitlene henviser ofte til hverandre, og de avsluttes alltid med korte oppsummeringer. Det gir en god oversikt. Boka er ellers tenkt for høgskolestudenter og folk i rusmiddelsektoren, men fungerer vel så bra for oss andre som er nysgjerrige, og som vil utfordres på gamle holdninger om cannabis.

For det er nok mange seige myter knyttet til cannabis. For eksempel den om at man ender opp som sprøytenarkoman om man prøver hasj. Det stemmer selvfølgelig ikke. Men det som stemmer, er at det er flest unge som prøver, og de fleste av dem gir seg etter noen ganger. Dessuten ser forskerne at nye, syntetiske varianter dukker opp i markedet. Disse er lettere tilgjengelige og sterkere enn organiske cannabis-produkter, det er verdt å være langt mer obs på disse enn på mulig heroinmisbruk hos unge. Dette, og svært mye annet, formidler denne boka uhildet og godt.