Av Julie Brundtland Løvseth og Aksel Kjær Vidnes
Publisert 12. oktober 2017 kl. 15:38
– Dette er utfordrende for oss. Jeg er enig i at man hele tiden skal jobbe smartere og mer effektivt, men det regjeringen ikke tar inn over seg er at vi stadig vekk får nye oppgaver som det forventes at vi leverer på, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Effektiviseringskuttet er et tiltak regjeringen har innført for offentlig sektor, for å få sektoren til å kutte i administrasjonsutgifter. Tiltaket er ment for å avbyråkratisere blant annet universiteter og høyskoler.
I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen et effektivitetskutt på 0,5 prosent, som vil utgjøre 177 millioner for sektoren totalt.
Dette er det fjerde budsjettet på rad hvor universitetene og høyskolene blir underlagt administrasjonskuttet. I 2015 var det 0,5 prosent, i 2016 0,6 prosent og i 2017 0,8 prosent, etter at Stortinget vedtok å øke fra regjeringens forslag på 0,5.
Også Forskerforbundet er kritisk til effektiviseringskuttene.
– Disse «effektiviseringskuttene» har for lengst sluttet å være effektive. De er nå helt ordinære kutt som rammer kvaliteten på forskning og undervisning, sier forbundsleder Petter Aaslestad.
– Universitetene trenger administrasjon
Stølen mener administrasjon er nødvendig for de oppgavene universitetet skal utføre, særlig på grunn av flere oppgaver som legges til universitetene.
– Skal vi lykkes med søknader om forskningsmidler i EU for eksempel, trenger vi en betydelig administrasjon. Det er et tungt administrativt system. Økt innovasjon er tilsvarende krav som gjør at vi må ha mer teknisk-administrativ støtte. Den nye forskningsetikkloven foreslår at vi skal ha et større ansvar ved institusjonene. Det er del av de økte forvaltningsmessige forventningene til oss. Hvordan det henger sammen med budsjettkuttet, skjønner jeg ikke, sier han.
Mildt krav
Anne Husebekk ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet sier det går en grense for hvor mye de kan spare administrativt før det går utover kjerneaktivitetene.
– Hvordan oppleves dette for dere?
– Det er alltid krevende å få kutt, jeg har sagt tidligere at det å se på administrative rutiner er noe alle organisasjoner må gjøre fra tid til annen. I utgangspunktet er det ikke negativt. Men nå går det utover noe regjeringen ønsker skal skje, nemlig sterk forskning og en sterk utdanningssektor, sier hun til Forskerforum.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H) avviser universitetenes klagesang.
– At hele virksomheten til universiteter og høyskoler må effektiviseres med en femtiøring per hundrelapp, er egentlig et ganske mildt krav, sier han til Forskeforum i Stortingets vandrehall.
Kunnskapsminister Henrik Asheim forsvarer effektiviseringskuttet til regjeringen. Foto: Aksel Kjær Vidnes
– Kuttet blir stående
Han minner om at universitetene og høyskolene samtidig har fått en realvekst i perioden med effektiviseringskutt, så økonomien til institusjonene totalt sett har blitt bedre.
– Man må regne med at dette blir kuttet stående. Grunnen til det er at velferden vi har nå bygger på at vi har en produktivitetsvekst i økonomien som er langt mer enn 0,5 prosent. I privatsektor ordner markedet dette på egenhånd. De bedriftene som ikke klarer å effektivisere går konk. I offentlig sektor anbefales det internasjonalt at man brukes et virkemiddel som dette, sier Haugstad.
Også kunnskapsminister Henrik Asheim forsvarer kuttet med at institusjonene samtidig har vist at de kan levere bedre resultater.
– I dette budsjettet øker vi institusjonenes budsjetter med 450 millioner kroner på grunn av mer aktivitet, samtidig som vi har hatt et effektiviseringskutt. At vi har en sektor som får mer penger og bygger kvalitet, men samtidig må effektivisere noe av undervisningen og måten man driver institusjonene på, mener jeg er bra, sier Asheim.
Tidligere år har Stortinget økt effektiviseringskuttet mer enn regjeringens årlige forslag på 0,5 prosent, så i realiteten har universitetene og høyskolene blitt kuttet mer enn 0,5 prosent i året.
– Vi legger oss på 0,5 fordi vi mener det er riktig nivå, men hva Stortinget gjør er ikke opp til oss.
