Publisert 27. april 2020 kl. 20:35
Det er knapt et menneske å se på Frederikkeplassen på Universitetet i Oslo. Men etter å ha vært nesten helt nedstengt siden 12. mars, åpnet norske universiteter og høyskoler mandag dørene for noen få.
Regjeringen har bestemt at en liten gruppe studenter og ansatte få komme tilbake. Det er de som trenger tilgang til øvingslokaler, laboratorier eller ferdighetsrom for å fullføre sine påbegynte studier eller avhandlinger.
– Det var veldig deilig å få komme tilbake på jobb igjen, sier ph.d.-student i biofysikk Ingunn Hanson.
Hun og postdoktor Julia Marzioch fikk lov til å starte opp i laboratoriet så smått allerede forrige uke. Det er imidlertid strenge smittvernsregler. De får bare være én person per etasje samtidig, eventuelt to hvis de skal veilede en masterstudent. Hvis de er i samme rom, skal de bruke munnbind. Renholdet er strammet opp. Timer i laboratoriet må bookes på forhånd.
Hanson bruker vanligvis rundt halvparten av arbeidstiden på lab. I dag har hun bare én time.
Hun skriver om hvordan stråling påvirker vev og celler. Hun undersøker om et bestemt molekyl kan ha beskyttende effekt på ioniserende stråling. Uten resultater fra eksperimenter, har hun ingen ting å skrive artikler om.
– Hva har du gjort mens universitetet har vært stengt?
– Jeg har 25 prosent undervisning. Og jeg har prøvd å analysere data og skrive deler av en artikkel.
– Hvordan har det gått?
– Det har gått sånn middels. Det er vanskelig å konsentrere seg i et arbeidsmiljø som ikke er optimalt, sier Ingunn Hanson, som har hatt hjemmekontor hjemme med samboeren.
– Og når det ikke har vært noen tidsplan for når en kan komme tilbake, er det vanskelig å motivere seg, sier hun.
Det var den 7. april at regjeringen kunngjorde at universitetene og høyskolene kunne åpne opp igjen for noen få denne uken.
– Sammen med hele den norske befolkningen har vi fått koronapandemien under kontroll. Derfor kan vi åpne opp utdanningsinstitusjonene for noen utvalgte grupper, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Universitetet i Oslo sentralt har ikke oversikt over hvem som nå får tilgang, det er det fakultetene som bestemmer. Rektor Svein Stølen sier i en skriftlig kommentar til Forskerforum at det er mest aktuelt for for medisin, odontologi og matnat-fag.
– Vi ser at opp mot 800 har benyttet adgangskort per dag i perioden vi har bak oss. Vi forventer mer aktivitet på campus framover. Det er viktig at vi gjør dette kontrollert og i henhold til smittevernreglene, sier han.
– Vi er en stor institusjon og tar et samfunnsansvar ved å sørge for at mange fortsetter med hjemmekontor, men åpner opp for tilgang for noen flere ansatte i henhold til de retningslinjene vi har utarbeidet, fortsetter Stølen.
Noen steinkast unna, i Fysikkbygningen på Blindern, sitter avdelingsingeniør Sverre Andre Hegg ved en felles-PC iført plasthansker. Her på instrumentlaboratoriet, eller i-laben, lager de forskningsutstyr til forskerne og studentene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. De har holdt helt stengt siden 12. mars, men i dag er folk tilbake på jobb.
Enten det er masterstudenter eller forskere på store internasjonale prosjekter som trenger utstyr, kommer de til denne gjengen. Nå er fire av de åtte som vanligvis jobber her tilbake. Flere er det ikke plass til hvis de skal holde to meters avstand.
– Jeg synes det var godt å komme tilbake. Det blir kjedelig å gå hjemme dagen lang, sier Hegg.
Han lager en blodplateholder til en ph.d.-student i farmasi. Metallplatene har mange små hull som blodprøver skal plasseres i. I et eksperiment skal studenten tilføre blodprøvene strøm. På PC-en legger Hegg inn kommandoer til en maskin om hva den skal gjøre for å lage delen han jobber med.
Ingeniørene på i-laben lager alt fra måleutstyr til raketter til implantater for hjerneforskere. Men nå har master- og ph.d.-studenter, som trenger utstyr for å få ferdig avhandlingene sine, fått forrang, forteller avdelingsleder Hans Borg. Leveringstiden deres er vanligvis på 4-6 uker, og bestillinger har blitt liggende mens universitetet har vært koronastengt.
– Hvordan er det å være på jobb?
– Deilig. Endelig. Jeg har ikke små barn og den problematikken som mange andre har. Men det har jo vært utrolig kjedelig, da. Du har jo et fellesskap på jobben med gode kolleger. Nå er det fellesskapet med kona. Det er jo hyggelig det, men…, sier Borg.
Her har de riktignok droppet felleslunsjen, siden de ikke klarer å holde tometersregelen på lunsjrommet. Nå drikker de isteden kaffe og te på et felleskontor.
Åpningen av universitetene og høyskolene gjelder studenter og ansatte i rekrutteringsstillinger innen fagområdene utøvende musikk- og kunstfag, media- og designfag, matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag. De må altså være avhengig av fasiliteter, for eksempel laboratorier, på lærestedet for å kunne fullføre.
Det innebærer for eksempel at campus på Oslomet foreløpig bare er åpent for rundt 200 studenter, får Forskerforum opplyst av universitetets kommunikasjonsavdeling.
Avisen Khrono har foretatt en rundspørring til en rekke andre universiteter og høyskoler. Mange av dem har ikke tall på hvor mange som får returnere. Men NTNU opplyser blant annet at de gir 344 studenter tilgang til campusene i Trondheim. Universitetet i Agder forteller videre at de gir om lag 100 studenter og ansatte tilgang. Hovedsakelig gjelder dette ingeniør- og kunstfagstudenter, samt noen mediefagstudenter. På Høgskolen i Østfold får rundt 50 studenter og ti ansatte returnere.
LES OGSÅ:
