En ny protestbevegelse er i ferd med å reise seg ved NTNU. New University Norway vil ha debatt og bråk ved norske universiteter.

– Det er på tide at vi alle deltar i den kritiske tenkningen og lager bråk om hva vi vil med våre universiteter. Det skriver representanter for «New University Norway» og «ProtestPub» i en kronikk i Forskerforum.

Les kronikken her: Universitetet trenger bråk

Doktorgradsstipendiatene ved NTNU har sett seg lei på fusjonsprosesser, omorganiseringer og en utvikling der samfunnsoppdraget havner i skyggen for effektiv drift. Navnet New University referer til protestbølgen som har bredd om seg ved europeiske universiteter de siste årene, hvor flere har blitt okkupert av demonstranter. En av representantene for New University Norway, Hilde Refstie, forteller at initiativet ved NTNU ble startet ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse som et svar på omorganiseringsprosesser der flere opplevde at universitetet ble styrt mer og mer inn i en forretningsstruktur.

– Universitetet skal være en motmakt til politiske og kommersielle interesser, sier doktorgradsstipendiat ved NTNU Hilde Refstie.

– Vi begynte å se på hvordan universitetene har endret seg siden 90-tallet. Vi så det samme i Amsterdam, hvor New University oppsto, og i København, London og Toronto. Der protesterte de, men det var det ingen som gjorde her, sier Refstie.

Protest på puben

Flere engasjerte krefter ved NTNU gikk sammen og startet også ProtestPub, en møtearena hvor folk kunne diskutere universitetsutviklingen. Det har vært arrangert flere debattmøter, men fremover skal ProtestPub også være en arena for å legge planer for det videre arbeidet.

– Vi vil også prøve å dra med oss andre universiteter, forteller Refstie.

– Det er veldig få som er uenige i at akademia skal fungere som en opposisjon til Trump.

Hun understreker at New University Norway er ikke en ensrettet bevegelse med én stemme, men at det er et initiativ som tar opp si seg flere store bekymringer rundt utviklingen i sektoren.

– Det vi er mest opptatt av er universitetets samfunnsoppdrag, som vi mener forvitrer. Det er mye større press på at universitetene skal levere til næringslivet, og det fører til mindre og mindre rom for en kritisk, langsiktig forskning. Vi mener universitetet skal være en motmakt til politiske og kommersielle interesser. Det blir vanskeligere med tettere bånd til næringslivet, særlig når universitetene selv skal styres som kommersielle bedrifter. Det gir mindre rom for mangfold og mindre rom for kritisk tenkning, sier Refstie, som konkluderer med at universitetenes rolle er alvorlig truet.

– Universitetene blir drevet som fabrikker, sier hun.

Bevare universitetenes kritiske rolle

– Hvordan begrunner dere det?

– Dette er det mye litteratur på internasjonalt og debatten har også gått i universitetsavisene. Det har ikke blitt utført like mange studier i den norske konteksten, men endringene i universitetssektoren er det godt belegg for. Diskusjonen går mer på om det er positive endringer eller ikke. Mange mener jo at universitetene skal styres som bedrifter og at de hovedsakelig skal levere forskning og arbeidere til næringslivet.

– Hvorfor skulle det ikke være bra at universitetene og næringslivet samarbeider?

– Det vi stiller spørsmålstegn ved er den kritiske rollen til universitetene. Hvordan fungerer den når vi blir redusert til leverandører av tjenester. Universitetene skal ha mange roller, men kan ikke bare drive med oppdragsforskning for makteliten og næringslivet. Det er lett å se til USA nå, der det er veldig få som er uenige i at akademia skal fungere som en opposisjon til Trump. Det handler om å representere interesser som ikke er i systemet.

Les også: – Universiteta blir bedrifter

Tilbake til grasrota

– Det høres litt romantiserende ut; et universitet som lever avsondret fra samfunnet rundt?

– Vi snakker ikke om å gå tilbake til start; at universitetene skal ledes av professorer som ikke står til ansvar for noen. Vi søker nettopp en ansvarlighet som er bredere enn kommersielle interesser og sittende regjeringer. Vi skal stå til ansvar for samfunnet, og på hvilke måter er noe av det vi diskuterer med dette initiativet, noen ganger så busta fyker. Det er nettopp denne typen diskusjoner vi håper å være en arena for.

– I Amsterdam tok de over campus. Det er ikke nødvendigvis det vi ser for oss i Norge.

– Om dere ikke vil tilbake til start, kan det likevel virke som om dere motsetter dere en samfunnsutvikling som kan være vanskelig å bremse. Blir det ikke litt som å få elven til å renne oppover?

– Vi tror ikke det er enkelt. Det kan føles litt som å kjempe i tåke i blant. Vi prøver å samle folk bredt, ha folkemøter og skape bevissthet. Vi vil synliggjøre prosessene og ta diskusjonen om universitetene tilbake til grasrota.

Protest, ikke stressmestring

– I andre land har studenter okkupert universitetsbygg. Har dere ambisjoner om slike opprør?

– I Amsterdam tok de over campus. Det er ikke nødvendigvis det vi ser for oss i Norge. Den norske konteksten er veldig annerledes. Bevisstheten er ikke like sterk i Norge, og forskjellene mellom ledelse og ansatte er heller ikke like store. Men der er vi også splittet i gruppen vår. Noen er mer på protestkjøret enn andre. Jeg tror det vil ta en annen form her, og jeg håper også vi får med oss fagforeningene. De bør spille en større rolle.

– Gjør de ikke nok?

– Vi får invitasjon til stressmestringskurs, mens det vi vil ha er en større kamp mot det som fører til at vi trenger stressmestringskursene.

 

LES OGSÅ: 

– Universitetene kan ikke eies av næringsliv og politikere