Universiteter og høyskoler krever milliarder til oppussing
LUKK

Universiteter og høyskoler krever milliarder til oppussing

Av Jørgen Svarstad

Publisert 30. august 2018 kl. 10:56

– Vi mister studenter når vi ikke har gode nok arealer, sier UiO-rektor Svein Stølen. Vedlikeholdsetterslepet ved universiteter og høyskoler er på 15 milliarder.

Da forskningsminister Iselin Nybø (V) i går møtte til regjeringens aller siste statsbudsjettsforhandlinger, var det med et milliardkrav fra universitets- og høyskolesektoren i lommen, skriver Dagsavisen.

Vedlikeholdsetterslepet ved institusjonene beløper seg til 15 milliarder kroner. Det viser et anslag Kunnskapsdepartementet selv brukte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2018.

UiO trenger 8,6 milliarder til vedlikehold

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er situasjonen tidvis prekær, forteller rektor Svein Stølen til Dagsavisen.

For et par år siden måtte studenthelsetjenesten flytte til nye lokaler i sentrum på grunn av slitasje og dårlige arbeidsforhold. Nå er universitetet i gang med flere store rehabiliteringsprosjekter, blant annet ved Kulturhistorisk museum, hvor vannlekkasjer har ødelagt både vegger og tak.

Til sammen mener universitetet at de trenger 8,6 milliarder kroner til vedlikehold og modernisering av bygningsmassen de neste årene.

– Jo mer vi bruker på oppgradering, jo mindre kan vi bruke på det vi skal bruke midlene våre på, som er forskning og utdanning, sier Stølen.

Ifølge Stølen er de slitte undervisningsbyggene også en stor konkurranseulempe.

– Vi mister studenter når vi ikke har gode nok arealer. Det har vi slitt med lenge, sier Stølen til Dagsavisen.

Forskerforbundet krever investeringsplan

Forskerforbundet har i flere sammenhenger tatt til orde for at en investeringsplan for bygg må inn i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Dette både på grunn av det store vedlikeholdsetterslepet, og fordi det vil gi større forutsigbarhet rundt nye byggeprosjekter. Langtidsplanen revideres i disse dager.

–  Oppgradering av bygg henger nært sammen med kvaliteten på utdanningen. Både undervisere og studenter ønsker for eksempel mer studentaktive læringsformer, men det vil mange steder kreve ny infrastruktur. Vi må se på vedlikehold som en investering som betaler seg i form av bedre forskning og undervisning, uttaler Forskerforbundets leder Petter Aaslestad til Forskerforum.

Hovedorganisasjonen Akademikerne mener at etterslepet må dekkes inn over ti år.

–  Regjeringen må lage en tydelig plan både for nyinvesteringer og for hvordan etterslepet skal finansieres, og det krever mer ressurser enn det som finnes i rammen for sektoren i dag. Hvis ikke, vil problemet bare vokse seg større, sier leder Kari Sollien i Akademikerne til Dagsavisen.

I forbindelse med ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som det er ventet at blir lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2019, forventer Sollien at det kommer midler til vedlikehold.

– Regjeringen opptatt av dette

–  Regjeringen har prioritert modernisering, oppgradering og rehabilitering av universitets- og høyskolebygg, sier statssekretær Rebekka Borsch (V) i Kunnskapsdepartementet til Dagsavisen.
Hun viser til at de blant annet har prioritert oppgradering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, Universitetsmuseet i Bergen og rehabilitering av Norges Idrettshøgskole

Hun minner om at ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg ved statlige universiteter og høyskoler er tredelt: Halvparten av eiendomsmassen er det institusjonene selv som har ansvaret for å forvalte. En fjerdeldel leies av Statsbygg, og en fjerdedel leies av private utleiere.

Borsch sier at institusjonene får årlige rammebevilgninger av staten, og at institusjonene selv prioriterer hvordan de vil bruke pengene.

Les også: