Vi må sørge for at høyere utdanning ikke blir et sted hvor kreativitet kommer for å dø, skriver Christine Adriane Svendsrud i Norsk studentorganisasjon.
Christine Adriane Svendsrud, internasjonalt ansvarlig, Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun er også kandidat til arbeidsutvalget i NSO. Foto: NSO/Skjalg Bøhmer Vold

Hva gjør vi galt når Studiebarometeret blir en årlig déjà vu, og hvorfor står vi omtrent på stedet hvil? Igjen kan vi se at studentene er minst fornøyde med hvordan de lærer på studiet og mangelen på variasjon i undervisnings- og vurderingsmetoder. Er vi uenige i hva som er løsningen? Er det ikke vilje til endring? Eller er det ikke ressurser til endring? Jeg tror det ligger i viljen til endring. Forandring kan være skremmende, spesielt fordi man ikke vet hva som er på den andre siden. Med det sagt, jeg kan bare tenke meg en ting som er mer skremmende, nemlig å la den frykten stoppe oss fra å vokse og utvikle oss.

Les også: Dette mener norske forelesere om studentene sine

Kjernen er nysgjerrighet

Studentenes nysgjerrighet er selve kjernen til læring, og vi må sørge for at høyere utdanning ikke blir et sted hvor kreativitet kommer for å dø. Vi alle har godt av å finne tilbake til vår indre 4-åring som ikke er redd for å spørre hvorfor. Det er derfor på høy tid at vi begynner å tenke nytt rundt hvordan vi utdanner for fremtiden. Det er ikke tid og rom for å vente og følge etter, det er tid for å skape endring.

Bort fra massemonologen

På de fleste institusjoner er fortsatt hovedformen for læring en 45 minutter lang monolog som stammer fra en tid hvor mottagerne ikke kunne lese. Det speiler ikke den virkeligheten vi lenger lever i, og foreleserens rolle er nødt til å endres i takt med behovet for variert undervisning. Vi er nødt til å rive ned de fysiske og mentale veggene og skape åpne og tilgjengelige læringsarenaer som promoterer nyskapning og kreativitet. Andelen studenter vokser stadig, og løsningen er ikke å bygge større forelesningssaler med plass til massemonolog. For å tørre å tenke utenfor boksen, er vi også nødt til å sikre at våre forelesere har oppdatert pedagogisk kompetanse for å bli de fantastiske formidlerne vi fortjener. Så hvordan ser fremtidens utdanning ut?

Klokken skal ikke styre når læringen stopper.

Åpne opp forelesningene

For å henge med i de krappe utdanningssvingene, er vi nødt til å ta med oss teknologien på vegen. Og det er viktig at vi ikke digitaliserer for digitaliseringens skyld, men for faktisk å fremme læring. Vi skal ta i bruk de mulighetene teknologi gir oss til å innhente og dele informasjon, kommunisere mer produktivt og testes på nye og innovative måter.

Vi er nødt til å åpne opp forelesningene til å bli noe annet enn hva de er i dag. Klokken skal ikke styre når læringen stopper. Læring er både organisk og strukturert, og forelesningen er både kort og lang og basert på og utenfor institusjonens arealer. Studenter er individer med ulike behov, og det finnes ingen løsning som passer for alle.

Les også: På nett med studentane

Læring på tvers

Å knytte det vi lærer opp mot reelle utfordringer og problemstillinger gjør også at vi sikrer omstillingsdyktige kandidater som er forberedt på arbeidslivet som møter etter endt studie. Slik kan vi også berike læring som skjer i klasserommet. Å direkte knytte læring til virkelige situasjoner vil gjøre det lettere å forstå læringsmaterialet og dets naturlige kontekst.

Vi er også nødt til å se på læringsutbytte av tverrfaglig samhandling. Muligheten til å jobbe på tvers av fagretninger for å komme frem til løsninger og sikre grunnleggende kompetanse som kan brukes i enhver jobb, vil være med på å forberede for kompetansen vi trenger i morgen. Innovasjon og kreativitet er en del av de grunnleggende ferdighetene som forbereder studentene til å møte fremtidige utfordringer.

Vurdering som læring

Innovativ undervisning handler også om innovative vurderingsmetoder. Man må ha vurdering som fremmer læring, slik at studentene faktisk kan lære noe av vurderingsmetoden. Her må institusjonene også tenke nytt slik at studentene måles på det de faktisk skal ha lært i et emne. Hvis en student i et emne skulle ha lært å være selvstendig på et laboratorium, så må også vurderingen legge opp til dette.

Les også: Hva har mest å si for studentenes læring?

– Lag en snøhule

Poenget er at forandring er like uunngåelig som snø om vinteren. Så gå ut i snøen og lag en snøhule i stedet for å sitte inne. I det minste ta på deg vintersko for å tilpasse deg endringene som kommer. Det er forståelig at det å inspirere til kreativitet hos sine studenter, eller å omfavne sin egen kreativitet samtidig som man sjonglerer faglige krav, er utfordrende for landets forelesere, men det er ikke umulig. Det kan også bidra til å skape en læringssituasjon som er mer motiverende, inspirerende og lærerikt for deg og dine studenter.

Les også: 

Ikke klag på studentene, still klare forventninger!