Det hadde de i så fall hatt rett til å gjøre, sier Forskningsrådet.
valgte-ntnu-den-svakeste-s-knaden-

Anders Hanneborg i Forskningsrådet forklarer hvorfor det ikke er noe som tyder på at NTNU har valgt den svakeste søknaden.

NTNU har blitt gjenstand for kritikk etter en tildelingen av Toppforsk-midler. Professor ved Universitetet i Oslo Eirik Grude Flekkøy har stilt spørsmål om dekan Anne Borg var inhabil da hun innstilte en søknad der hennes prodekan sitter i forskningsgruppen. Som Forskerforum har omtalt hadde den innstilte søknaden også fått svakere delkarakterer enn den forkastede søknaden som Flekkøy tok del i. Forskningsrådets panelvurderinger ga den innstilte søknaden fire seksere, mens den forkastede søknaden ble gitt to seksere og to syvere. I totalvurderingene fremstår omtalen av den forkastede søknaden noe mer rosende enn omtalen av søknaden som ble valgt. Likevel fikk begge søknadene totalkarakter seks.

LES OGSÅ: Mener NTNU handlet rett.

Like gode søknader

Dekan Anne Borg avviser at hun har innstilt den svakeste søknaden. Ifølge Forskningsrådets divisjonsdirektør Anders Hanneborg hadde ikke det nødvendigvis vært feil, dersom det var tilfelle.

– Sett utenfra kan det se ut som om den ene søknaden er bedre enn den andre. Har NTNU valgt den svakeste søknaden?

– Det er et godt spørsmål. NTNU hadde hatt full rett til å velge den søknaden som ekspertene syns er dårligst. De hadde hatt anledning til å velge ut ifra andre kriterier. Men det er ikke noe som tyder på at det har skjedd i dette tilfellet, sier Hanneborg

– Så hva betyr delkarakterene?

– Det spørsmålet får vi ofte fra deltakere i søknadsrunder, og jeg skjønner godt at folk spør om det. Panelene som vurderer søknader for Forskningsrådet får en skriftlig veiledning om hva hver karakter betyr. Alle panelene får den samme beskrivelsen, men hvert enkelt panel og hver person i panelene gjør jo en subjektiv tolkning av vår veiledning. Det er «part of the game». Siden det er betydelig subjektivitet her, er det en viss usikkerhet knyttet til å regne på totalkarakter med mange desimalers nøyaktighet. Totalkarakteren er derfor ikke regnet ut som et veiet snitt. Vi har drøftet det som en mulighet, men sånn gjøres det ikke i dag. Panelene setter en totalkarakter for hver søknad, og innen hvert panel rangeres søknadene. I dette tilfellet kom de to søknadene fra forskjellige paneler, sier Hanneborg

Han understreker at søknadene er å anse som like gode.

Oppfordrer til kjønnskvotering

Anne Borg nevner også at moderat kjønnskvotering har vært del av valget, fordi prosjektlederen for søknaden som ble valgt er kvinne. Ifølge Forskningsrådet var NTNU ikke forpliktet til å ta hensyn til kvoteringsreglene i denne runden, siden fellesløftordningen som Toppforsk-tidlelingen ikke krever det. Samtidig syns Hanneborg det er bra om det ble tatt hensyn til.

– Det synes vi er flott. I Fri prosjektstøtte praktiserer Forskningsrådet moderat kjønnskvotering. Hvis søknader anses som like gode, vil søker med kvinnelig prosjektleder prioriteres. Søknadene må anses like gode når de får samme karakter. I fellesløftet har vi oppfordret universitetene til å følge vår policy på dette området, sier Hanneborg.