Forskningens andel av statsbudsjettet synker. Noe annet har heller ikke vært målet, svarer regjeringen.
--vi-konsentrerer-oss-om-det-vi-har-lovet

– Vi har en realvekst på 4,1 prosent, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

– Det har ikke vært et mål å opprettholde forskningsandelen av statsbudsjettet, men å øke ressursinnsatsen til én prosent av BNP, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Han svarer på kritikken mot regjeringen fra Arbeiderpartiet og SV. Opposisjonspartiene kritiserer regjeringen for at forskningsbudsjettene ikke har like høy vekst som statsbudsjettet. Selv om det aldri har blitt bevilget så mye til forskning som i 2016, synker andelen av statsbudsjettet som går til forskning.

– Forskningsandelen i statsbudsjettet er på vei nedover fordi man bruker så mye oljepenger og så mye på skattekutt, sier SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes til Forskerforum.

– Flytt fokus

Bjørn Haugstad avviser anklagen og legger vekt på at den viktigste målsettingen for forskningsbudsjettet har vært at det skal nå én prosent av BNP.

– Man legger ikke statsbudsjett på den måten det her antydes.  Det er komplisert nok å jobbe frem et statsbudsjett hvor man treffer sånn noenlunde på det målet vi har satt. Det er over 100 poster som går inn med ulike andeler. Vi konsentrerer oss om det vi har lovet, sier Haugstad.

– Vi har en realvekst for forskning på 4,1 prosent og vi når énprosentmålet for første gang. Det er det jeg mener er nødvendig å si om ressursinnsatsen på forskning, så bør man heller flytte fokus over på hva vi kan forvente å få igjen av den store veksten, sier Haugstad.