I kunnskapssektoren skjer det nå store omstillinger i høy fart. Det er klart at vi trenger en fagforeningsleder med fagforeningserfaring når Forskerforbundet skal velge leder denne gangen, skriver Marit Eriksen.

Forskerforum nr. 5/17 skriver om valg av leder i Forskerforbundet som skal skje i 2018, og flere tillitsvalgte blir intervjuet. Jeg ledet selv forrige periodes valgkomite og kan kort begrunne hvorfor komiteen foreslo gjenvalg av en leder som ikke hadde erfaring med lokalt fagforeningsarbeid, nærmere bestemt å ikke ha deltatt i lokalt lønnsarbeid på arbeidstakersiden.

Marit Eriksen

Trengte kontinuitet

Jeg synes ikke det er riktig å gå inn på valgkomiteens arbeid utover det som ble redegjort for på representantskapsmøtet. Der la vi vekt på at sittende leder hadde skaffet seg erfaring med tariff- og lønnsarbeid i Unio og fått en posisjon som ga Forskerforbundet viktig innflytelse. Vi vektla også behovet for kontinuitet i ledelsen etter et generalsekretærskifte. Det ble ikke foreslått kandidater som, etter vår mening, kunne konkurrere med sittende leder. Vi hadde selvsagt erfaring med lokalt fagforeningsarbeid som et av kriteriene som sto høyt på lista, men det førte ikke til at vi avviste å foreslå sittende leder for en periode til.

Les også: – Forskerforbundets leder må kunne forhandle om lønn

Markedsliberalisme

Nå er det en ny situasjon, og jeg vil gjerne uttale meg om mitt syn på valget, som tillitsvalgt i Forskerforbundet. Jeg støtter flere av synspunktene som kommer fram i artikkelen i Forskerforum nr. 5/17. Utviklingen på de ulike sektorene vi har medlemmer i, er preget av tap av medbestemmelse gjennom omorganisering (eks. SAKS) og nedlegging av kollegiale organer. De store omstillingene i sektoren gjennom strukturreformen foregår i høy fart, med store mangler når det gjelder reell medbestemmelse. Styringen av sektoren preges mer og mer av at arbeidsgivers styringsrett omfatter det meste, mens arbeidstakers medbestemmelse reduseres til å «bli hørt». HR-direktører etablerer regimer som behandler ansatte slik at de mister faglig autonomi og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Konkurranse på alle områder, med tellekanter, meritteringsordninger og krav til ekstern finansiering av forskning endrer UH-institusjonenes tradisjonelt frie stilling, og vi er mange som vil hevde at dette er del av en uheldig markedsliberalistisk samfunnsutvikling. Nytt lønnssystem i Staten kommer. Lokal lønnsdannelse på Akademikernes premisser og urimelige forskjeller mellom sammenlignbare grupper i det offentlige krever at Forskerforbundet får en tydelig samlende ledelse. Vi kan ikke akseptere at lektorer i videregående skole skal tjene mye mer enn både høgskolelektorer og ansatte i førstestillinger ved UH-institusjonene.

Vi har behov for å bygge organisasjonens lokale ledd, siden det er der mange av de viktige kampene står nå og framover. Lokal lønnskamp, reell medbestemmelse i utvikling av lokal lønns- og personalpolitikk, kamp om å få beholde valgte ledere og kollegiale organer vil være sentralt framover.

Kampvilje

Profesjonelt og kunnskapsrikt lokalt ledd i vår organisasjon er nødvendig for å støtte opp under det sentrale leddet i kampen for å bevare de rettighetene vi har, pensjonsrettigheter, tariffavtaler med sentral lønnsdannelse, en god arbeidsmiljølov og mye mer. Det må bygges kamp- og streikevilje hos medlemmer og tillitsvalgte hvis dette skal gå bra.

Med disse og mange flere utfordringer så er det klart at vi trenger en fagforeningsleder med fagforeningserfaring når Forskerforbundet skal velge leder denne gangen.

Les også:

Er det på tide med en kvinnelig leder snart?