Publisert 15. oktober 2018 kl. 09:05
Onsdag denne uken skal Forskerforbundets budsjett for de neste tre årene vedtas. Representantskapet, som er forbundets øverste organ, skal blant annet bestemme hvor mye du må betale for å være medlem. I dag er den ordinære kontingenten på 5544 kroner i året.
Men i år har noe uvanlig skjedd. Hovedstyret, som er de som legger fram budsjettforslaget, har delt seg i to. Flertallet vil fryse kontingenten i 2019, men justere den etter pris- og lønnsvekst i 2020 og 2021. Det innebærer at et ordinært medlemsskap vil koste 5976 kroner i 2021, drøyt 430 kroner mer enn i dag.
Men et mindretall bestående av Steinar Vagstad, Ellen Karoline Dahl og nestleder May-Britt Ellingsen har kommet med et alternativt budsjettforslag.
De foreslår at kontingenten fryses på dagens nivå i hele perioden.
De har også fått med seg lokallagene ved NMBU og universitetene i Bergen og Tromsø. Tiltaket vil de finansiere ved å bruke mindre penger på administrasjon enn det hovedstyret går inn for.
Det er hovedstyremedlem Steinar Vagstad som tok initiativ til det alternative budsjettforslaget.
Steinar Vagstad. Foto: UiB
– Grunnen til at jeg kom på det er rett og slett at jeg har fått en del reaksjoner fra medlemmer om at kontingenten begynner å bli vel høy, sier Vagstad.
– Forskerforbundet virker litt overivrig på å sette opp kontingenten, sier han.
Han er bekymret for at økt kontingent vil gå utover rekrutteringen. Hovedstyret skriver at det ikke er noen indikasjoner i det historiske tallgrunnlaget i budsjettsaken som indikerer at forsiktig vekst vil gjøre det vanskeligere å rekruttere eller beholde medlemmer. «Det er i og for seg riktig, men grunnen er at det ikkje har blitt gjort forsøk på å finne nokon samanheng mellom kontingent og rekruttering, ikkje at det ikkje er nokon slik samanheng», kommenterer forslagsstillerne i sitt alternative forslag.
Tallene viser nemlig at den ordinære kontingenten har steget med over 30 prosent siden 2012, mens vanlig lønnsvekst i samfunnet har vært under 20 prosent i denne perioden. Store medlemsgrupper har hatt langt mindre enn 20 prosent lønnsvekst.
– Et medlem vil spare drøye 400 kroner i år 2021 med deres forslag. Tror du det vil være utslagsgivende for rekrutteringen?
– Jeg tror ikke effekten vil være sterk, men jeg tror det blir lagt merke til, sier Vagstad.
(Artikkelen fortsetter nedenfor)
Hans Christian Sandlie (47) 
Forskningssjef på NOVA ved Oslomet og medlem av Forskerforbundet.
– Ikke veldig. Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt over hvor mye jeg betaler. Jeg tenker at dette er noe man skal være med på uansett. Kontingentnivået har definitivt ikke hatt noen avgjørende betydning for medlemskapet.
Lars Gule (63) 
Førsteamanuensis ved Oslomet og medlem av Norsk Tjenestemannslag
– Middels. Jeg har ikke problemer med kontingenten der den ligger i dag, og er ikke engasjert for at den skal bli hverken høyere eller lavere. Jeg husker ikke hva jeg betaler, det er lenge siden jeg har sett på det. Nivået har ikke vært avgjørende i det hele tatt for valg av fagforening.
Leiv Bjelland (45) 
Universitetslektor ved Oslomet og medlem av Samfunnsviterne
– Jeg er nokså lite opptatt av det, og jeg har ikke greie på hvor stor den er. Det har ikke vært avgjørende for min del. Jeg meldte meg inn i samfunnsviterne av fagpolitiske årsaker. Jeg ville nok valgt annerledes i dag, men nå er jeg «låst fast» av blant annet forsikringer.
Forslagsstillerne bak det alternative budsjettforslaget tror ikke at forskning og høyere utdanning vil fortsette å være vinner på statsbudsjettet i årene fremover. Dermed vil ikke antall som jobber i sektoren øke. Skal Forskerforbundet fortsette å vokse, må de organisere en større andel av dagens sysselsetting, skriver de.
«Her er det verdt å legge merke til at Forskerforbundet står svakast innanfor dei breie fagområda matnat/teknologi og medisin, og der har vi både mange uorganiserte og konkurrerande fagforeningar med langt lågare kontingent og gunstigare rabattordningar for nye medlemmer generelt og stipendiatar spesielt (sjå spesielt Naturviterne og Tekna)», står det i forslaget.
I Forskerforbundet betaler en stipendiat 3012 kroner i året. Hos fagforeningen Naturviterne er prisen 1188 kroner, og hos Tekna er den 963 kroner.
I faktaboksen ovenfor ser du hva det koster å være medlem av andre fagforeninger .
I det alternative budsjettforslaget skal frysningen av kontingenten blant annet dekkes inn ved å redusere veksten i Forskerforbundets administrasjonsutgifter.
Vagstad og de andre viser til at hovedstyrets budsjettforslag legger opp til en vekst i administrasjonsutgiftene på 8,1 prosent fra 2018 til 2019. Dette er vel og merke med utgangspunkt i revidert budsjett for 2018. De to neste årene er veksten på 2,7 og 4,2 prosent. Selv legger forslagsstillerne opp til en årlig vekst på tre prosent.
Administrasjonskostnadene dekker blant annet lønn- og personalkostnader til de ansatte i Forskerforbundets sekretariat, husleie, datautgifter og tidligere vedtatt investering i digitalisering.
– Risikerer man ikke å få et dårligere tilbud?
– Det kommer det sikkert til å bli hevdet. Men vi legger også opp til en fin økning i de administrative kostnadene. Jeg klarer ikke å lese hvorfor det skal være en økning på over åtte prosent fra 2018 til 2019. Jeg leser ikke noen store satsinger i budsjettet, sier Vagstad.
– Hvor i administrasjonen mener du det bør kuttes?
– Vi legger ikke opp til kutt, bare svakere vekst. Eventuell omdisponering mellom budsjettposter har jeg ikke gjort meg opp en ordentlig og detaljert mening om, det blir bare spekulasjoner.
– Mener du det brukes for mye penger sentralt?
– Jeg mener det er på tide å bremse utgiftsveksten. La meg heller si det sånn: Jeg skjønner ikke hvorfor man skal øke utgiftene med over åtte prosent fra ett år til et annet, jeg har ikke sett hva man skal få igjen for de pengene.
Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet minner om at hovedstyret i budsjettforslaget allerede har foreslått at kontingenten ikke skal økes i 2019. Den økte heller ikke fra 2014 til 2015.
I tillegg viser hun til at styret foreslår å opprette et økonomiutvalg. Dette skal blant annet se nærmere på forbundets økonomiske struktur og kostnadsutvikling, og komme med forslag for å sikre riktig kontingentnivå og finansiering i fremtiden.
– Hvis man reduserer inntektene så mye som en uendret kontingent i tre år vil gjøre, gjør man organisasjonen sårbar på en måte man ikke kjenner konsekvensene av. Vi tar kontingentnivået og spørsmålet om vi bruker pengene riktig absolutt på alvor. Det er derfor hovedstyret foreslår et økonomiutvalg og at vi vil beholde kontingenten uendret fra 2018 til 2019, sier hun.
Forslagsstillerne trekker spesielt frem stipendiater og postdoktorer. Avløyp viser til at disse kun utgjør en liten andel av forbundets medlemmer, og at stipendiater allerede har sterkt redusert kontingent.
– Vi har et særskilt fokus på langvarig midlertidighet. Vi har også utvidet tilbudene til stipendiater, blant annet er vi veldig opptatt av å følge dem opp i arbeidsforholdet deres og gjennomfører stipendiatseminar årlig, sier hun.
Når Vagstad og de andre mener at administrasjonsutgiftene øker for mye i 2019, tar de utgangspunkt i det reviderte budsjettet for 2018. Men dette er ikke nødvendigvis et dekkende mål.
Det reviderte budsjettet ble vedtatt før regnskapstallene for 2017 var klare på alle poster, fremhever Avløyp. Fra revidert budsjett 2018 til forslag om budsjett for 2019 er kostnadsutviklingen, øker administrasjonskostnadene med 8 prosent, slik det alternative budsjettforslaget viser. Men fra regnskapstallet i 2017 til budsjett 2019 er kostnadsutviklingen for administrative kostnader på 4 prosent.
Les mer om møtet i Forskerforbundets representantskap her:
