Publisert 13. desember 2017 kl. 22:25
Så langt har #metooakademia-kampanjen fått 415 underskrifter, og den lukkede Facebook-gruppen der ansatte og studenter kunne dele sine historier hadde litt over 200 medlemmer.
– Det er veldig lite. Legene fikk et opprop med over 3000 underskrifter. Jeg lurer på hvorfor det går så tregt i akademia, sier rådgiver ved NTNU Marit Hovdal Moan, som er en av initiativtakerne.
Flere saker
#metooakademia-kampanjen svarer på den verdensomspennende #metoo-kampanjen der kvinner forteller om at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Initiativtakerne krever at universitetene og høyskolene får på plass bedre rutiner for å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Institusjonene har så langt lite oversikt over tilfeller av seksuell trakassering, men det er kommet frem flere eksempler den siste tiden:
Tema for UHR
Moan mener det er gjort for lite for å skaffe oversikt, og at institusjonene må gjøre mer for å gjøre det lettere å si fra om seksuell trakassering.
– Det universitetene viser til er eksisterende rutiner for å melde fra og håndtere trakassering. Det er underlig at det skal være så mange ulike instanser hvis man blir utsatt for trakassering. Jeg frykter at det kan føre til en ansvarspulverisering, sier Moan.
Torsdag 14. desember møtes Universitets- og høgskolerådet (UHR) til styremøte, bestående av ledere fra sektoren.
– Vi vil ta opp hvordan sektoren i fellesskap skal jobbe på dette området. Det er veldig viktig å ta et skikkelig grep på dette, sier Mari Sundli Tveit, leder av Universitets- og høyskolerådet og rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Bør jobbe likt
Hun mener det er stor vilje i sektoren til å ta tak i seksuell trakassering i akademia.
– Jeg opplever at folk tar denne problemstillingen veldig alvorlig. Erfaringen fra representantskapsmøtet i UHR tidligere i år er at institusjonene er enig om å jobbe hardt med å forebygge, følge opp og ha gode rutiner for å håndtere seksuell trakassering, sier Tveit.
Hun ønsker en bedre koordinering mellom universitetene og høyskolene i arbeidet mot seksuell trakassering.
– Jeg tror vi har mye å vinne på at vi jobber ganske likt med dette. For eksempel bør systemer og varslingsrutiner være like fra sted til sted. Det er selvsagt viktig at det skal være lett å melde fra når ting skjer, samtidig som vi må forebygge at det skjer. UHR vil foreslå fremgangsmåter for hvordan vi skal jobbe samordnet med dette, men jeg opplever at alle er innforstått med at vi må styrke innsatsen. Vår sektor er ikke bedre enn andre, så her må vi gjøre en bedre jobb.
– #metoo har fått større oppslutning i kulturbransjen og legestanden enn i akademia. Gir det grunn til å tro at det ikke er like utbredt i akademia?
– Jeg lurer på hvorfor det går så tregt i akademia, Nei, jeg har ingen grunn til å tro at det er bedre hos oss. Men jeg tenker at kampanjen allerede har fått gjennomslag ved at lederne i sektoren allerede har sagt at dette må vi gjøre noe med. Vi er i gang, og det er det som er viktig – vi gjør noe.
