Nå får fag som psykologi, informatikk og ingeniørvitenskap nye forskerlinjer. Det skal bidra til at det rekrutteres flere forskere.

Det har vært egne forskerlinjer i medisin siden 2002 Nå ønsker regjeringen å utvide ordningen til flere fag. Forskningsrådet starter derfor opp piloter ved fem universiteter i 2018.

• Ingeniørvitenskap ved NTNU
• Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen
• Informatikk ved Universitetet i Oslo
• Veterinærmedisin ved NMBU
• Psykologi ved Norges arktiske universitet

– Erfaringen viser at forskerlinjer kan gjøre en forskerkarriere mer attraktiv, og få flere unge, gode og selvstendige studenter til å ta en doktorgrad. Det krever god opplæring, men er en forutsetning for framtidig forskningskvalitet, sier kunnskapsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Norske doktorgradsstudenter bruker relativt lang tid på å fullføre graden. Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 35 år g tid på å fullføre graden og er i gjennomsnitt eldre når de disputerer enn kolleger i andre land.
– Vi ønsker å nærme oss andre land og styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidlig i utdanningsløpet. Forskerlinjer er et viktig tiltak for å nå disse målene, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Erfaringene etter at medisin innførte forskerlinjer i 2002 er svært gode, ifølge Kunnskapsdepartementet. Antall PhDer har økt fra 337 til 432 pr år fra 2008 til 2016, og det er dobbelt så stor prosentvis vekst som for doktorgrader generelt. Forskerlinjestudenter på medisin bruker ett år mindre enn andre medisinere på å fullføre sin doktorgrad, og de er ti år yngre enn gjennomsnittet for medisinere når de disputerer: 30 mot 40 år.
John-Arne Røttingen sier at Forskningsrådet og institusjonene vil bruke erfaringen fra pilotene for å se om det kan være aktuelt å utvide til flere fag.