Seks sensorer satte ulike karakterer på de samme bacheloroppgavene. - Jeg tror mange studenter vil bli overrasket, sier professor.

Fakta

  • Internt prosjekt i Forskningsrådet for jevnere ressursstrøm og aktivitetsnivå.
  • Rådet vurderer utlysning og saksbehandling som i mindre grad følger programgrensene, til fordel for porteføljer av fag- og innsatsområder.

Eksperimentet er gjennomført av professor Johan Fredrik Rye ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Han har undersøkt målesikkerheten til karakterene innenfor sosiologi, med utgangspunkt i karakterundersøkelsene Universitets- og høgskolerådet gjennomfører, skriver Universitetsavisa.

Seks ulike studiesteder plukket ut to tilfeldige bacheloroppgaver i sosiologi. Deretter skulle en sensor fra hvert lærested vurdere alle tolv oppgavene alene, før de seks sensorene sammen i en gruppe skulle komme frem til en karakter for hver av oppgavene.

Aldri samstemte om karakter

– Både vi som setter karakterer og de som får karakterene, forholder oss til en mengde anekdoter og historier om hvor tilfeldig en karakter kan være. Noe av motivasjonen for å gå inn i dette, var å gi en mer kvalitativ analyse. Uten at det på noen måte er en fasit eller noe å trekke allmenne konklusjoner fra, sier Rye til Universitetsavisa.

Resultatet gir likevel grunnlag for spørsmål om man kan stole på sensuren:

I de individuelle vurderingene satt sensorene i seks av ti tilfeller en annen karakter enn den opprinnelige. I fellesvurderingen falt panelet på en annen karakter enn den opprinnelige i halvparten av tilfellene. De seks panelsensorene var aldri samstemte. Det nærmeste man kom var et tilfelle der fem av seks var enige. Det mest markante spriket var en oppgave som ble rangert fra en ren B til en svak D. Én sensor hadde en andel A/B-karakterer på 67 prosent, en annen 16 prosent.

– Mye skjønn

Rye mener undersøkelsen viser at det må utvikles bedre veiledning for sensorene.

– Kunne vi vridd noen av ressursene vi i dag bruker på klagestrukturen over på å utvikle gode sensurveiledninger og god sensurkultur, ville vi fått bedre karakterer som studentene var mer fornøyde med, sier han til Universitetsavisa.

– Det vil være forskjeller mellom sensorer, det må det være og vil det naturlig være. Men jeg vil tro mange studenter vil bli overrasket, fordi de tror karakterene er mer uomtvistelige enn de rent faktisk er. Jeg tror mange av dem ikke er klar over hvor mye skjønn som ligger i karakterene, sier Rye.

Er C en god karakter?

Undersøkelsen vurderer også om sensorene har samme forståelse av en karakters verd. Her fant Rye at sensorene ikke var enige om karakteren C var en grei, dårlig eller god karakter. Den nasjonale beskrivelsen av karaktertrinnene fra 2003 er imidlertid klar: Karakteren C er definert som «god».

Samtidig som karakterene varierte mellom sensorene, konkluderer Rye med at det ikke var grunnlag for å si at snittkarakteren for studentene ville bli påvirket.

Ryes arbeid er trykket i siste nummer av Uniped, med tittelen «Konsistente karakterer?». Les mer om undersøkelsen på Universitetsavisa.no.