Publisert 30. januar 2018 kl. 23:32
Det er NHOs kompetansebarometer for 2017 som viser dette, skriver Aftenposten. Avisen har intervjuet Hedda Samdahl Welt (28). Hun har en mastergrad i historie. Men etter mastergraden valgte hun å bli butikkslakterlærling. Hvis målet er en sikker jobbfremtid, er det et tryggere valg, skal vi tro tallene og ekspertene.
– Mest etterspurt blant NHOs bedrifter er ansatte med fagbrev, særlig innenfor elektro-, bygg- eller industrifag. Men vi ser også at humanistiske fag som historie er relativt lite etterspurt. Studenter med humanistiske fag bruker dessuten mer tid på å komme i relevant jobb, sier avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO, Rune Foshaug til Aftenposten.
Forsker Liv Anne Støren ved forskningsinstituttet Nifu understreker at arbeidslivet har behov for høyt utdannede på lik linje med folk med fagbrev.
– Men også våre kandidatundersøkelser viser at en del mastere i kategorien «historisk-filosofiske utdanninger» har en vanskelig situasjon som nyutdannet, og vanskeligere enn de fleste andre, sier hun.
I dag, den 31. januar, får vi vite mer om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv trenger i fremtiden. Da legger leverer nemlig Kompetansebehovsutvalget sin første rapport til Kunnskapsdepartementet. Utvalget, som ledes av økonomiprofessor Steinar Holden, skal «frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov», ifølge mandatet.
Les også:
https://www.forskerforum.no/__trashed-5/
