Publisert 12. januar 2016 kl. 15:59
– Arbeidet for kvalitet i høyere utdanning er tvingende nødvendig og har på ingen måte blitt mindre viktig.
Det sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han tirsdag møtte landets universitets- og høyskoleledere på Kontaktkonferansen.
Må ta vare på studentene
Isaksen benyttet den årlige møteplassen mellom Kunnskapsdepartementet og sektoren til å sette utdanningskvalitet på agendaen. I et år der mange universiteter og høyskoler har gått gjennom store sammenslåingsprosesser, hvor målet er høyere kvalitet på undervisning og forskning, skal undervisningskvaliteten få mer oppmerksomhet. Statsråden inviterte institusjonene til å komme med skriftlig innspill til en stortingsmelding om utdanningskvalitet i 2017, og introduserte selv fem områder som han mener det må satses på for å øke kvaliteten:
– Det er god grunn til å anta at studentene jobber så mye som de mener er nødvendig eller er inspirert til. De må benytte nødvendig tid på studierelatert aktivitet. Vi må tenne den faglige gløden gjennom å ha høye forventninger, sa Isaksen og la videre til at institusjonene må bli flinkere til å ta vare på studentene, både faglig og sosialt.
– Faglig og sosialt integrerte studenter faller mindre fra. Enkelte lærere må bli flinkere til å ta personlig ansvar for den sosiale og akademiske integreringen av studentene.
Får for gode karakterer
Til Forskerforum utdyper Isaksen at han mener studiekvaliteten er for lav mange steder, og at det er et tegn på for dårlig studiekvalitet om studenter oppnår gode karakterer uten nok innsats.
– Den enkleste måten å identifisere studiekvaliteten på er de stedene hvor studentene jobber 28-29 timer i uka og likevel får en god karakter, som C eller bedre. Hvis man kan få en god karakter ved en total arbeidsinnsats som er langt under tariff-forhandlet normalarbeidsuke, er det en indikasjon på at forventningene til studentene og kvaliteten ikke er høy nok, sier Isaksen.
– Et annet spørsmål er om arbeidslivet mener at kandidatene som kommer ut har relevant kompetanse for bruk i arbeidslivet. Der mener jeg vi har et stykke å gå.
Studentene: Enkle grep
Isaksen legger samtidig vekt på at de som underviser skal være engasjerende og opptatt av studentens faglige og personlige ve og vel.
– Det er ikke meningen at lærerne skal være tilgjengelig for studentene døgnet rundt, men hovedpoenget er at studentene skal inkluderes i det akademiske fellesskapet. Å studere ved en høyere utdanningsinstitusjon er ikke bare å løse en oppgave, delta på en forelesning eller være med på kollokvier, men å komme inn i en institusjons akademiske fellesskap. Da er det også en fordel å kunne møte vitenskapelig ansatte utenom undervisningstid.
Norsk studentorganisasjon (NSO) er langt på vei enig med statsråden. NSO-leder Therese Eia Lerøen håper rektorene nå drar hjem fra konferansen og begynner å gjøre jobben sin.
– Det er veldig godt å se at statsråden er enig med studentene om mer aktiv undervisning og at studentene skal være en del av det akademiske fellesskapet. Vi spør hva årsaken er til at man ikke gjør det i dag. Det er enkle grep, som å stille høyere krav til studentene og gå over fra monolog til dialog i undervisningen. Rektorene må gå hjem og gjøre jobben sin, sier Lerøen.
– Ta studentene med inn i fagmiljøet
Hun vil samtidig nyansere Isaksens beskrivelse av studentenes tidsbruk.
– Studenter er i dag i en ganske presset økonomisk situasjon hvor man i snitt går med 4000 kroner i minus hver måned. Deltidsjobben tar også en del tid. Jeg tror også mange studenter oppgir timeantallet de var på forelesning, og så glemmer de gode diskusjonene de hadde etterpå. Å være student handler ikke bare om å møte opp i forelesningssalen og gå hjem igjen. Det handler om å diskutere fag på kafeer og i kollokviegrupper, og å få være med og diskutere forskning sammen med den vitenskapelig ansatte. Men så må studentene også få muligheten til å være en del av fagmiljøet, sier Lerøen.
– Hva kan underviserne gjøre for å inkludere studentene bedre?
– Åpne opp dørene og ta studentene med inn.
– Er de for dårlige på det i dag?
– Ja, det tror jeg de er. Det er altfor mange studenter som går rundt og ikke helt vet hva forskeren jobber med når forskeren er ferdig med å undervise. Jeg tror de kan skape et engasjement rundt forskningen ved å ta studentene med inn.
