Forskere har grunn til å være misfornøyd med lønna, sier tillitsvalgte som oppfordrer flere til å ta en prat med sjefen.

vitenskapelig-ansatte-under-l-nnsgjennomsnittet-i-staten

vitenskapelig-ansatte-under-l-nnsgjennomsnittet-i-staten

Fakta

Gjennomsnittlig årslønn for ansatte med mer enn fire års utdanning i ulike sektorer, sammenliknet med vitenskapelig ansatte/forskere ved statlige universiteter og høyskoler:
  • Olje, gass og bergverk: 994 800
  • Omsetning og drift av fast eiendom: 873 600
  • Finans: 870 000
  • Leger, helseforetak: 787 200
  • Industrien: 766 800
  • Professor: 739 200
  • Bygg/anlegg: 735 600
  • Helse og sosial, privat: 640 800
  • Staten totalt: 585 600
  • Førstelektor: 583 200
  • Førsteamanuensis: 582 000
  • Høgskolelektor: 536 400
  • Forsker: 525 600
  • Universitetslektor: 518 400
  • Postdoktor: 504 000
  • Doktorgradsstipendiat: 434 400

Kilde: SSB/Forskerforbundet

Les også: Forskeres lønnsnivå under lupen.

Denne uken offentliggjorde Forskerforbundet funn fra sin medlemsundersøkelse om lønn. Den viser at mange av medlemmene er misfornøyde med lønnsnivået. Samtidig svarer svært mange at de ikke har hatt en lønnssamtale med sin nærmeste leder. 83 prosent svarer at de ikke har hatt en slik samtale. 42 prosent har ikke en gang visst om muligheten.

– Man bør absolutt ta en lønnssamtale med sjefen, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad.

Forstår misnøyen

– Hovedgrunnen til at man bør ta en slik samtale er at det skaper en bevisstgjøring både hos den enkelte arbeidstaker og hos arbeidsgiver rundt forholdet mellom lønnen den enkelte ansatte har og den jobben de utfører, sier Mollestad.

– Ved bare å ha en lønnssamtale får man opp den bevisstheten. Og så er det med på å ansvarliggjøre arbeidsgiver, sier han.

Lønnsundersøkelsen til Forskerforbundet viser at 1 av 3 medlemmer i statlige virksomheter er lite tilfreds eller svært lite tilfreds med sin egen lønn, mens 1 av 4 er tilfreds eller svært tilfreds. Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Tromsø, Ellen Dahl, forstår godt at mange ansatte ved universiteter, høyskoler og museer er misfornøyde når de sammenlikner seg med andre deler av norsk arbeidsliv.

– Det er ikke så rart, vi har jo sakket akterut i offentlig sektor i mange år nå. At mange er misfornøyde har jeg full forståelse for, sier Dahl og får følge av Mollestad ved UiO:

– Det bekrefter mye av det jeg opplever og støtter. Jeg skjønner det veldig godt, sier Mollestad.

Bare professorer over snittet

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser da også at mange av Forskerforbundets grupper ligger lavt sammenliknet med andre grupper med mer enn fire års utdannelse. Gjennomsnittlig årslønn (inkludert tillegg og bonus) i staten for ansatte med mer enn fire års utdannelse var 585 600 kroner i 2013. De store gruppene førstelektor, førsteamanuensis, høyskolelektor, forsker, universitetslektor, postdoktor og doktorgradsstipendiat ligger alle under gjennomsnittet (se faktaboks). Professorene er de eneste som ligger over snittet i staten, med en gjennomsnittlig årslønn på 739 200 kroner.

– Når du sammenlikner og ser på vårt lønnsnivå, med vårt utdanningsnivå, ser du at man ikke tjener godt i akademia. Jeg tror mange også vil reagere når de ser hva en professor faktisk tjener, som er den stillingen som krever høyest utdanning i samfunnet, sier Mollestad.

– Snakk om lønnsmuligheter

Mollestad understreker at selve lønnsdannelsen er noe som skjer i lønnsforhandlingene, både sentralt og lokalt. En lønnssamtale kan derfor ikke direkte føre til høyere lønn, men det kan gi både sjefen og den ansatte argumenter for å sette opp lønnsnivået.

– En lønnssamtale i seg selv gir ikke høyere lønn, men man kan diskutere lønnsnivå, plassering og hva som skal til for å få høyere lønn. En arbeidsgiver og en arbeidstaker kan ikke sammen bli enig om en lønn. Men den er ofte nødvendig for at arbeidsgiver skal se den enkelte ansatte, og så må man bruke forhandlinger i lønnsdannelsen, sier Mollestad.

Også Ellen Dahl tror lønnssamtale kan være viktig for å avklare hva som skal til for å rykke opp i lønn, men også at arbeidsgiver kan bli oppmerksom på om det er ansatte som ligger for lavt.

– En slik samtale er noe annet enn en medarbeidersamtale. Den er til for å snakke direkte om lønnsmuligheter og videre utvikling av lønn, så den ansatte har en forutsigbarhet for hva som skal til for å få lønnsopprykk lokalt. Det er en bevisstgjøring for begge parter.

Vil bevisstgjøre medlemmer

Dahl syns samtidig at det ikke er så rart at ansatte i sektoren ikke har fått med seg muligheten til lønnssamtale. Ordningen kom med i hovedtariffavtalen i staten for bare noen år siden, og er kanskje viktigst i år der det blir satt av en pott til lokale forhandlinger.

– Om du spør folk om de kjenner andre muligheter innenfor tariffavtalen, gjør de ikke det heller. Men vi prøver å bevisstgjøre våre medlemmer. Vi kommer til å sende ut kravskjema til høsten om det blir lokale forhandlinger, og da vil vi oppfordre våre medlemmer om å ta en lønnssamtale, sier Dahl.