Publisert 11. mars 2015 kl. 10:12
– Sammenlignet med andre er vi fortsatt langt unna der vi bør være, sier Ellen Dahl i Forskerforbundet ved Universitetet i Tromsø.
22 prosent av de ordinært vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Tromsø, er midlertidig ansatte. Det viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Da er rekrutteringsstillinger som doktorgradskandidater og postdoktorer holdt utenfor.
Selv om andelen lå enda høyere for noen år siden, 30,9 prosent i 2012, er ikke den største fagforeningen ved UiT fornøyd med dagens situasjon, skriver avisa iTromsø.
Vil ansette mer fast
– Tallet er altfor høyt og det er en stor bekymring fra vår side. Vi har ligget høyt på statistikken over midlertidige ansatte i mange år og sammenlignet med andre er vi fortsatt langt unna der vi bør være, sier hovedtillitsvalgt Ellen Karoline Dahl i Forskerforbundet ved UiT.
De oppdaterte tallene fra NSD viser at 31,7 prosent av alle ansatte i universitets- og høyskolesektoren i 2014 var midlertidig ansatt. Andelen er såpass høy på grunn av de mange rekrutteringsstillingene, som regnes som godkjent midlertidige stillinger. Hvis man regner med disse er hele 42,6 prosent av alle undervisnings- og forskningsstillinger i universitets- og høyskolesektoren midlertidige. Holder man dem utenfor er 17 prosent av de ordinære vitenskapelige stillingene midlertidige. Det er en nedgang fra 19 prosent for 10 år siden. Samtidig er 16 prosent av de administrative stillingene midlertidige, ned fra 19,6 prosent for 10 år siden.
Rektor Anne Husebekk sier til iTromsø at midlertidighet er en problemstilling som de tar på alvor. Alle fakultetene har utarbeidet planer for hvordan man skal redusere antall midlertidige ansatte og hovedregelen skal være fast ansettelse.
– Vi ønsker nå i større grad enn før å tilsette fast selv om vi ikke kan garantere finansiering når prosjektet opphører. Ansatte ved universitetet har et sterkt stillingsvern, men vi har tilrettelagt for saklig oppsigelse ved slike tilfeller, sier Husebekk.
Mistet jobben etter ti år
Avisa viser til Ingrid Hovda Lien som har fått oppleve konsekvensene av at finansieringen bortfaller. Etter ti år som midlertidig ansatt har hun mistet jobben. De siste fire årene jobbet hun som rådgiver tilknyttet et forskningsprosjekt ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Prosjektet var universitetets opprykksprosjekt, som skulle bidra til økt kvinneandel blant professorene ved universitetet. Ironisk nok gikk oppsigelsestiden hennes ut på kvinnedagen, 8. mars. Ifølge avisa skrev hun da følgende status på Facebook: «En liten refleksjon på kvinnedagen! I dag, 8. mars, etter 10 år som midlertidig ansatt, er jeg i dag (på kvinnenes frigjøringsdag) oppsagt fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø! Gratulerer med dagen, fortsatt full av kampvilje.»
– Jeg vi tror veldig mange midlertidig ansatte ikke tør si fra eller heve stemmen. Man kommer i en tilbyderrolle, der man sier ja til det meste for å sikre seg videre arbeid. Det er ei stor, men svak gruppe, sier hun til avisa.
– Jeg hadde etter fire år som midlertidig ansatt fått sterkt stillingsvern, men det garanterer ikke videre ansettelse. Sånn er det i universitets- og høyskolesektoren. Man er avhengig av eksterne midler og prosjektstillinger. Når midlene tar slutt, eller prosjektene er over, må man begynne å lete etter noe annet å gjøre, sier hun.
