– Det koster å få en Nobelpris
LUKK

Statsbudsjett 2015:

- Det koster å få en Nobelpris

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. oktober 2014 kl. 15:25

Regjeringen må satse mer på å skape fremragende forskningsmiljøer, mener NTNU.

--det-koster---f--en-nobelpris


NTNUs ferske nobelpris har kostet mange millioner kroner. Universitetet mener regjeringen må satse mer på fremragende forskningsmiljøer.

--det-koster---f--en-nobelpris


– Det skulle bare mangle at norske universiteter bruker mye penger på verdensledende forskere, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Fakta
<

– Det satses 70 millioner kroner på fremragende forskning. Det er litt tynt, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 inkluderer en omdisponering av midler i universitets- og høyskolesektoren som skal gå til rekruttering av internasjonale forskere og investeringer i infrastruktur. Den skal fordeles på fem universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU i Trondheim, Universitetet i Tromsø og Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Aaslestad, som selv er professor ved NTNU, viser til forskningsmiljøet rundt ekteparet Moser som får årets Nobelpris i medisin.

– Ved NTNU har man brukt flere hundre millioner kroner på å få frem det forskningsmiljøet. Det sier noe om hva det koster å skape fremragende forskning. 70 millioner fordelt på fem institusjoner blir en symbolsk handling i så måte, sier Aaslestad til Forskerforum.

– Kvalitet koster

Han får støtte fra NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Kvalitet koster. Derfor er det nødvendig å prioritere og støtte opp under de fagmiljøene som har muligheter til å bli verdensledende. Regjeringen varsler en elitesatsing, med 70 millioner som skal bidra til å utvikle forskning i verdensklasse. 15,8 millioner av denne satsingen kommer til NTNU. Vi skal nyttiggjøre oss de midlene, men håper dette er starten på en større satsing i årene som kommer, sier Bovim, som også trekker frem universitetets nye nobelprisvinere.

– NTNU har til sammenligning investert rundt 300 millioner de siste ti årene på miljøet rundt May-Britt Moser og Edvard Moser – som nå har resultert i nobelpris. Det koster å bygge opp toppforskningsmiljøer, men det er en investering som vil lønne seg på sikt, sier han.

Langt igjen

Heller ikke rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er særlig imponert over regjeringens satsing på fremragende forskning. Han håper tiltaket er mer et startskudd enn en målgang.

– Det er flott at regjeringen følger opp et ønske om flere verdensledende miljøer med midler til infrastruktur og rekruttering, og at midlene går til de som har hatt suksess med sitt arbeid. Jeg synes 70 millioner er en forsiktig satsing. Mønsteret er bra, men det er langt igjen til dette skaper forandring, sier Ottersen.

KD: – Skulle bare mangle

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, avviser imidlertid at satsingen på eliteforskere er for svak. Han svarer også på Ottersens bekymring og peker på at satsingen går inn som en fast budsjettildeling. Derfor vil den utgjøre større summer over tid, mener han. 

– Det kan høres ut som om det ikke er mye, men merk at vi legger dette inn i rammebevilgningene til institusjonene. Da kan vi se om ti år hvor mye det blir: 700 millioner kroner pluss prisstigning.

– Som fordeles på fem institusjoner. Har ikke Forskerforbundet og NTNU rett når de viser til at et nobelprisvinnende forskningsmiljø krever omfattende investeringer?

– Det skulle bare mangle at norske universiteter bruker mye penger på verdensledende forskere. Dette tiltaket er et bidrag til å rekruttere ytterligere.