– Forskere ved Folkehelseinstituttet er ikke kneblet
LUKK

- Forskere ved Folkehelseinstituttet er ikke kneblet

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 9. juni 2015 kl. 15:25

- Vi kjenner oss ikke igjen i bekymringen til Sirus-forskerne, sier lokallagsleder.

--forskere-ved-folkehelseinstituttet-er-ikke-kneblet


– Vi føler oss ikke kneblet, kuet eller undertrykket, sier Jan Hongslo. Foto: Forskerforbundet

Fakta
<

Det har skapt debatt at regjeringen vil innlemme Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) i Folkehelseinstituttet (FHI). Flere Sirus-forskere har uttalt at de er redde for sin akademiske frihet.

– Folkehelseinstituttet gir offisielle råd til befolkningen. Innen én og samme institusjon er det et innbyrdes motsetningsforhold mellom det å gi omforente råd på vegne av et helt institutt og samtidig drive kritisk forskning. Disse to funksjonene bør splittes opp, mener Hilde Pape, forsker ved Sirus.

Hun henviser til forskere som har jobbet ved FHI, og som fant det befriende å komme til Sirus.

– Ingen her har munnkurv, her kan vi si akkurat hva vi vil, og det er ingen vi trenger varsle, intet byråkrati og ingen medievakt. Forskerne gis full tillit, og ingen uttaler seg på vegne av instituttet. Det er den viktige forskjellen, mener Pape.

– Forskerne har ytringsfrihet

– Dette er en situasjon jeg ikke gjenkjenner. Jeg opplever å være del av et forskningsmiljø med troverdighet og forskningsmessig frihet og ytringsfrihet, sier Jan Hongslo, forsker og leder av Forskerforbundet ved FHI.

– Her er det en uttalt holdning for åpenhet og diskusjon. Det sees tydelig ved at mange ansatte uttaler seg i ulike saker. Når vi uttaler oss om saker som FHI arbeider med, oppfordres vi til å orientere våre overordnede. Det er ikke problematisk, enten vi er enige eller uenige i FHIs offisielle syn. Vi føler oss ikke kneblet, kuet eller undertrykket, sier han.

– Alle synspunkter må fram

Hongslo forklarer at FHI har rutiner for hvordan motsetningen mellom det å gi råd og drive kritisk forskning løses.

– Selvfølgelig kan motstridende budskap bidra til usikkerhet og redusere etterlevelsen av råd og anbefalinger. Samordning av informasjonsformidling blir derfor viktig noen ganger. Vanlig prosedyre er da at det i fellesskap utarbeides råd eller informasjon. Alle synspunkter må fram i slike prosesser.

– Er noen forskere uenige, står vi fritt til å kommunisere det til omverdenen, men da bør vi være tydelige på at vi representerer oss selv og ikke FHIs offisielle standpunkt, sier Hongslo.