– Forskningsetikk er mer enn å unngå fusk
LUKK

- Forskningsetikk er mer enn å unngå fusk

Av Forskerforum

Publisert 11. august 2015 kl. 10:32

Foreslår endringer i klageretten for forskere som tas for uredelighet.

--forskningsetikk-er-mer-enn---unng--fusk


– Forskningsinstitusjonene har ulik bevissthet og praksis for forskningsetikk. Slike gråsoner kan reduseres gjennom klare retningslinjer, sier Bjørn Haugstad.

Fakta
<

Regjeringen foreslår å gjøre flere endringer i forskningsetikkloven. Endringene som er sendt ut på høring fra Kunnskapsdepartementet innebærer blant annet at forskningsinstitusjonenes forskningsetiske ansvar skal lovfestes, og endringer i systemet for behandling av forskningsetiske saker.

Institusjonene får mer ansvar

Kunnskapsdepartementet viser til at god forskningsetikk er viktig for tilliten til forskning og for å kunne stole på resultatene fra forskning.

– God forskningsetikk er imidlertid mer enn å unngå fusk og innebærer ofte vanskelige avgjørelser, sier statssekretær Bjørn Haugstad i en pressemelding.

– Et av de viktigste forslagene Kunnskapsdepartementet har sendt på høring, er derfor at forskningsinstitusjonene skal få et tydeligere ansvar for å legge til rette for og følge opp god forskningsetikk. Dette kommer i tillegg til det personlige ansvaret hver enkelt forsker har, sier Haugstad.

Departementet viser også til at «økt internasjonal konkurranse og publiseringskrav kan føre til publisering av uferdige resultater, oppsplitting av resultater og at enkelte fristes til å bryte anerkjente forskningsetiske normer.»

– Forskningsinstitusjonene har ulik bevissthet og praksis for forskningsetikk. Slike gråsoner kan reduseres gjennom klare retningslinjer, god opplæring og gode arenaer for bevisstgjøring, læring og diskusjon om etikk og redelighet, sier Haugstad.

Endrer klageretten

Regjeringen ønsker at systemet for klagerett på uttalelser om vitenskapelig uredelighet eller andre brudd på forskningsetiske normer skal samkjøres. I dag har ikke forskere rett til å klage på en slik uttalelse om den kommer fra en forskningsinstitusjon. Forskeren har kun rett til å klage på selve sanksjonen. Uttalelser fra det nasjonale utvalget for gransking av redelighet i forskning, Granskingsutvalget, kan derimot påklages.

– Denne ulikheten er etter vårt syn uheldig, og vi foreslår derfor likebehandling av alle uttalelser. Vi har vurdert to ulike alternative løsninger. Begge tar utgangspunkt i at forskningsinstitusjonen selv behandler forskningsetiske saker ved den enkelte institusjon.

Ifølge høringsnotatet er de to alternativene i grove trekk at ingen får klagerett på uttalelser eller at alle får klagerett på uttalelser. I det første alternativet vil man likevel kunne få tatt opp en sak i Granskingsutvalget på nytt dersom det forekommer saksbehandlingsfeil eller ved uriktig lovtolking. I det andre alternativet vil det etableres klagerett til Granskingsutvalget på alle uttalelser om forskningsfusk.

– Må få muligheten til å forsvare seg

Departementet konkluderer med at alternativ én er best:

«Departementet har veid ulemper og fordeler og mener at forskernes rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt ved at det (i) stilles krav til forskningsinstitusjonenes behandling av forskningsetiske saker, ved at (ii) Granskingsutvalget har mulighet til å etterprøve saker, ved at (iii) det er klagerett på eventuelle sanksjoner, og (iv) ved at saker kan bringes inn på Sivilombudsmannen eller alminnelige domstoler. Etter departementets vurdering er det  forskerens mulighet til å klage over sanksjoner som fastsettes av forskningsinstitusjonene, som er den viktigste. Etter departementets vurdering vil alternativ 1, en opprettholdelse og videreføring av dagens system, være den beste løsningen for behandling av forskningsetiske saker. Endringen vil bli at dagens klagerett til departementet bortfaller, Granskingsutvalget vil få større ansvar for å veilede institusjonene, og institusjonene får et ansvar for å rapportere om forskningsetiske saker til Granskingsutvalget.»

Ifølge Research Euorope mener Forskerforbundet det er særlig viktig å sikre rettssikkerheten for forskere som anklages for uredelighet.

– I dag er personer som er mistenkt for juks ikke sikret muligheten til å forsvare seg, sier forbundsleder Petter Aaslestad til.

Fristen for høringen er 31. oktober.