Av Aksel Kjær Vidnes og Kjerstin Gjengedal
Publisert 3. februar 2014 kl. 09:03
– Det bør investeres mer i forskning på fornybar energi og klima, sier professor Dag O. Hessen. Foto: Erik Norrud
– Forskning på oljevirksomhet, så lenge vi har det, er legitimt nok, men dette er signaler om en veldig offensiv og maksimal utnyttelse. Det er ingen tanke om at noe skal ligge urørt, samtidig som vi vet at det er et tak på hvor mye som skal slippes ut av CO2, sier Dag O. Hessen.
Den profilerte professoren i biologi og medforfatter av boka Klimaendringer i Norge stiller seg kritisk til Norges forskningsråds siste store programtildeling innen oljeforskning. Det omfattende forskningsprogrammet Petromaks 2 har nylig tildelt 375 millioner kroner til forskning knyttet til petroleumsvirksomhet. Det er den største tildelingen på ti år. Hessen mener det er en feil investering, gitt de klimautfordringene Norge erkjenner at verden står overfor.
– Paradoksalt
– Jeg syns dette er paradoksalt. Det er ingen som snakker om å stenge kranene umiddelbart, men dette programmet legger opp til en ekspansjon – at man skal forske på utvidelse av nordområdene. Selv om det drysses noen honnørord om at det skal være miljøvennlig, mener jeg det er betenkelelig, sier Hessen.
De siste månedene har det versert en debatt om forskningsmiljøenes tilknytning til norsk petroleumsvirksomhet. Som Forskerforum skrev om i desember, møter universitetenes involvering i oljenæringen sterk kritikk fra egne rekker. Ved Universitetet i Bergen har debatten ført til at rektor Dag Rune Olsen har bedt Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) om å gjøre en vurdering av de etiske sidene ved petroleumsrelatert forskning.
– Jeg syns det er bra at den type problemstillinger er oppe til debatt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.
– Mangler strategi
– Vi står overfor veldig store utfordringer på klimaområdet, og det ligger i våre forslag mot politiske myndigheter at vi må trappe opp forskningsinnsatsen på energiområdet og omstillingen mot fornybar energi. Men for min del er det også en naturlig del av en total offentlig forskningssatsing at man bidrar til å utvikle en petroleumsnæring som det er bred enighet om at vi skal ha, sier Hallén.
Hessen vil imidlertid ikke legge skylden på Forskningsrådet. Han peker på at det ikke nødvendigvis er en helhetlig strategi bak en slik tildeling, men at rike departementer finansierer det de selv ønsker. Olje- og energidepartementet er da også største bidragsyter til Petromaks-programmene.
– Dette aktualiserer kritikken som jeg og mange andre har hatt – at det bør være en bedre samkjøring av norsk forskning gjennom regjeringens forskningsutvalg. Da kunne man gjort de strategiske grepene som trengs for å overføre mer fra denne typen gammeldags, fossil forskning, til mer fornybar forskning, sier Hessen.
Statsråd: Verden trenger oss
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) viser på sin side til at det ligger viktige strategiske beslutninger bak norsk forskning på petroleumsvirksomhet. Det internasjonale energibyråets beregninger indikerer at energibehovet vil fortsette å stige, med 30 prosent til 2035, og at den veksten ikke kan dekkes av fornybar energi alene.
– Når vi vet at 1,3 milliarder mennesker mangler tilgang på elektrisitet, forteller det meg at verden trenger norsk olje- og gassproduksjon i lang tid fremover. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal forske på olje- og gass, men hvordan vi kan få mest mulig igjen for forskningsinnsatsen, sier Lien til Forskerforum.
Mer til fornybar
Selv om oljesektoren spiller en avgjørende rolle for norsk økonomi og bruker betydelige egne ressurser på forskning, er Forskningsrådets tildelinger rettet mer mot miljøvennlige alternativer de senere årene. I 2012 brukte Forskningsrådet i overkant av 1,1 milliarder innen fornybar energi, og 480 millioner på petroleum.
– Innsatsen via våre virkemidler er tyngre på fornybar energi, og våre prioriteringer går i retning av å bygge opp miljøvennlig energi enda raskere. Det mener jeg er en riktig profilendring. I vårt forslag for 2015 prioriterer vi togradersmålet helt i spiss. Denne prioriteringen betyr at veksten på fornybar energi skal være sterkest, sier Arvid Hallén.
