Publisert 21. mai 2015 kl. 10:08
– Vi har meget god og tverrfaglig ekspertise på dette feltet, sier rektor Ole Petter Ottersen.
– Vi må tenke litt videre enn bare høyreekstremisme som tema for et slikt senter. Det må være mer demokrati og ekstremisme generelt, for et slikt senter vil være et sentralt ledd i vår demokratiske beredskap. Jeg oppfatter det som utrolig viktig at vi får etablert dette senteret så raskt som mulig, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen.
– Bør ikke være frittstående
I revidert nasjonalbudsjett 12. mai går regjeringen inn for å opprette et forskningssenter på høyreekstremisme. Norges forskningsråd får oppgaven å forvalte pengene, som i år blir på fem millioner kroner, og ti millioner kroner årlig fra 2016.
Opprettelsen av senteret knyttes til terrorangrepet 22. juli 2011. Kunnskapsdepartementet understreker at forskningen skal kobles til annen relevant forskning på ekstremisme, radikalisering, terrorisme og hatkriminalitet. Rektor Ole Petter Ottersen ser gjerne at senteret knyttes til allerede sterke fagmiljøer på området.
– Man bør legge et slikt senter til et fagmiljø som allerede har den bredden og kompetansen som trengs. Det bør ikke opprettes som et frittstående senter utenfor universitetssystemet, men legges inn under et universitet for at det skal kunne ta del i kompetansen der.
Ønsker senter velkommen
– Betyr det at du mener det bør legges inn under UiO?
– Jeg tar ikke stilling til det, men det ligger i kortene at breddeuniversitetene er et opplagt sted. Det er viktig at det ikke blir for snevert innrettet, og at det ikke legges utenfor de brede og gode fagmiljøene som vi allerede har innenfor dette området, sier Ottersen og legger til at han gjerne sier ja om UiO blir spurt.
– Hvis det skulle bli snakk om det og våre egne fagmiljøer vil, så vil vi ønske et slikt senter velkommen hos oss. Vi har meget god og tverrfaglig ekspertise på dette feltet.
