Publisert 19. august 2013 kl. 10:51
Stortingsvalget 2013: Har partiene en forskningspolitikk som er verdt å støtte? Vi stiller spørsmålene, du avgjør 9. september. Statsminister og partileder Jens Stoltenberg svarer for Arbeiderpartiet.
Les også svarene til Rødt, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.
– Norge ligger på bunn i Norden i andel av BNP som brukes på forskning og utvikling. Hvilket nivå bør vi ligge på?
– Norge ligger helt i tet i OECD når det gjelder offentlig FoU-innsats per innbygger og under denne regjeringen har det vært en samlet realøkning i bevilgningene til forskning på 32 prosent. Ser vi på total FoU-innsats per innbygger, inkludert næringslivet, kommer vi på 11. plass av 34 OECD-land. I Norge står næringslivet for rundt 44 prosent av total forskningsinnsats. I våre nordiske naboland Sverige, Finland og Danmark utgjør næringslivets finansiering av de totale utgiftene rundt 60 prosent. Vårt langsiktige mål er at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, med om lag 1 prosent fra offentlige forskningsbevilgninger og 2 prosent fra næringslivet. Selv om det er flere forklaringer på at det er forskjeller i forskningsintensitet i næringslivet mellom land, bør norsk næringsliv øke sin forskningsinnsats. Det mener vi er avgjørende for omstillings- og innovasjonsevnen i framtiden. Regjeringen bidrar til økt forskningsinnsats i næringslivet blant annet gjennom Skattefunn-ordningen. I fjor utgjorde denne 1,5 milliarder i støtte til bedriftenes forskningsinnsats. I revidert nasjonalbudsjett styrker vi ordningen med ytterligere om lag 100 millioner kroner.
– Norske universiteter og høyskoler rapporterer om milliarder i vedlikeholdsetterslep og enorme behov for forskningsinfrastruktur. Hva er løsningen?
– Hensiktsmessige bygg og god infrastruktur er viktig. Vi har valgt å satse på offentlig infrastruktur, og det vil vi også fortsette med. I den nye langtidsplanen for forskning vil bygg og infrastruktur bli sett i nær sammenheng med utvikling av undervisning og forskning i sektoren. For å ha råd til denne satsingen, vil vi blant annet gå inn for å opprettholde det samlede skattenivået også i neste stortingsperiode. Flere nybygg er startet opp, og senest i revidert nasjonalbudsjett for i år foreslår regjeringen fire nye store byggeprosjekter i sektoren som i løpet av de kommende årene vil få en samlet kostnadsramme på 8,35 milliarder kroner.
– Hva vil dere gjøre for å sikre trygge karriereveier for norske forskere?
– Utviklingen går heldigvis i riktig retning, men resultatene varierer mellom institusjonene. Andelen midlertidig ansatte er til nå redusert med over 3 prosentpoeng. Vi mener det er viktig at universiteter og høyskoler er attraktive karriereveier, derfor vil vi gjennomgå bruken av midlertidige ansettelser og sikre gode arbeidsvilkår. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å redusere andelen midlertidig ansatte i universitets- og høgskolesektoren. I forskningsmeldingen har regjeringen varslet at Kunnskapsdepartementet vil følge opp institusjonene i etatsstyringen. Institusjoner som ikke kan vise til en akseptabel utvikling vil pålegges å utarbeide egne handlingsplaner for å forbedre situasjonen. Det varsles også at det på lengre sikt kan bli aktuelt med økonomiske virkemidler.
– Vi vet høyskolene vil det, men trenger vi flere universiteter i Norge?
– Vi mener det er riktig med arbeidsdeling og spesialisering innenfor høyere utdanning, men vi har ikke satt noen grenser for antall institusjoner. Endringer i nasjonale og regionale kompetansebehov krever nye løsninger. De store endringene vi har sett i nye doktorgradsområder og endringer i institusjoners profil er i første rekke drevet frem av regionale aktørers etterspørsel etter kompetanse.
– Blir forskningsfeltet godt nok prioritert uten egen forskningsminister?
– Enten vi har en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, eller det er en del av andre ansvarsområder, er det viktigste at vi har en tydelig minister som tar ansvar for fagfeltet og har et engasjement for å utvikle det videre. Det har vi i dag, og det vil alltid Arbeiderpartiet være opptatt av, selv om det varierer litt hvordan arbeidsoppgavene fordeles i regjeringen.
– Forskningen er fri, men det er ikke pengene. Hvor bør balansen gå mellom programforskning og frie midler?
– Det er et viktig prinsipp at forskerne selv i stor grad styrer hva det forskes på. To tredeler av den offentlige finansieringen til universiteter og høyskoler går direkte til institusjonene i form av bevilgninger til lærestedenes grunnbudsjetter. Vi har styrket den frie prosjektstøtten (Fripro) i Forskningsrådet med 60 millioner i 2011 og ytterligere 100 millioner i 2012. Også andre virkemidler, som for eksempel Sentre for fremragende forskning og store programmer i Forskningsrådet gir stor grad av frihet for forskerne til å bestemme tema på forskningen. I tillegg har regjeringen varslet at Norge skal fortsette å delta som fullt medlem i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, der det også satses tungt på grunnforskning. På denne måten legger regjeringen til rette for at norske forskningsmiljøer kan søke midler innenfor tematiske og åpne arenaer, både nasjonalt og internasjonalt.
