Statsminister Juha Sipilä vil øke Finlands konkurransekraft gjennom store budsjettkutt. Foto: Regjeringen

- Kan miste en generasjon forskere

- Kan miste en generasjon forskere

Av Siri Lindstad

Publisert 4. januar 2016 kl. 12:18

I verste fall må 1200 gå bare ved Helsingfors universitet. Finlands nye regjering kutter dypt i universitetenes og høyskolenes budsjetter.

– Vi er i en situasjon der vi må kutte nesten 50 millioner euro i 2016, altså nærmere 480 millioner norske kroner. På fem års sikt regner vi med at vi må kutte drøyt 100 millioner euro, sier Thomas Wilhelmsson. Han er kansler ved Helsingfors universitet, valgt av kollegiet og har som et av sine ansvarsområder å se til at universitetets allmenne interesser ivaretas.

– Finland har et raskt voksende budsjettunderskudd, der regjeringen er redd for at vi i verste fall ender opp i samme gjeldssituasjon som Hellas. Og vi er innforstått med at det må innstramminger til i den finske økonomien. Vi synes imidlertid det er feil å kutte så mye i utdanningsbudsjettene, og ikke minst at Helsingfors universitet, som landets beste, opplever doble kutt.

– Må bruke ostehøvelen

Budsjettene ved Helsingfors universitet kuttes i utgangspunktet etter de samme prinsippene som ved andre universiteter og høyskoler.

– Man har innført et rasjonaliseringskutt, som vi undrer oss over, for vi opplever oss som veldig effektive. Men i tillegg mister vi skattekompensasjonen som er tilknyttet apotekerprivilegiet, og som har gitt oss 30 millioner euro ekstra i året, forteller Wilhelmsson.

Apotekerprivilegiet er noe universitetet har hatt siden 1700-tallet, som eier av Universitetets Apotek, den største apotekkjeden i Finland.

– Ved å ta fra oss også denne inntektskilden, blir vi dobbelt rammet av kuttene, sier kansleren.

Ledelsen og de ansatte er midt oppi forhandlingene om hvordan nedskjæringene skal gjennomføres, og Wilhelmsson vil ikke si så mye om hva resultatet blir.

– Men vi blir nødt til å bruke ostehøvelen og skjære både over de teknisk-administrativt ansatte og vitenskapelig personale. Vi har imidlertid som mål at kuttene ikke skal gå ut over satsingsområdene våre.

– Store endringer i arbeidslivet

Det er ikke bare Helsingfors universitet som sitter og regner på tallene i disse dager.

– Ved Aalto-universitetet regner man med å miste 350 ansatte, ved Aabo akademi 150, ved Østre Finland universitet rundt 200, ramser Riku Matilainen opp. Han er spesialrådgiver ved Forskarförbundet i Finland.

Finland har siden mai 2015 hatt en borgerlig trepartiregjering bestående av partiene Centern, Samlingspartiet og Sannfinländarna. Statsminister er Juha Sipilä.

– I valgkampen sa nesten alle de ledende politikerne at det ikke skulle bli nedskjæringer i utdanningssektoren. Nå etter valget ser alt likevel annerledes ut. Universitetssektoren kommer til å tape rundt 500 millioner euro i løpet av inneværende regjeringsperiode om denne politikken fortsetter, sier Matilainen.

Det blir også store endringer i arbeidslivet generelt om regjeringen får det som den vil. Mange av tiltakene er allerede satt ut i livet.

– Tidligere gjaldt ordningen med sykepenger fra første sykedag. Nå får man ingen lønn den første dagen man er syk, og de følgende åtte dagene får man 80 prosent av ordinær lønn. Samtidig blir noen av de tidligere helligdagene, det vil si Kristi Himmelfartsdag og 13. dag jul, alminnelige arbeidsdager uten at det kompenseres lønnsmessig. Sist, men ikke minst har regjeringen foreslått endringer i hvor lenge man kan få arbeidsledighetstrygd, fra 500 dager til 400.

I tillegg ønsker regjeringen i større grad at lønnsforhandlinger skal skje på lokalt nivå.

– Den kollektive avtaleretten er under sterkt press nå, sier Matilainen.

– Taper de unge

Den største bekymringen til kansleren ved Helsingfors universitet er at man får «a lost generation».

– Det er allerede vanskelige kår for doktorander og postdoktorer, og jeg er redd for at vi mister disse nå. Resultatet ser vi ikke før om en ti års tid, og da er det likevel ikke dagens regjering som sitter og som derfor må ta ansvaret for situasjonen, sier Thomas Wilhelmsson.

At det må endringer til i universitets- og høyskolesektoren, er han likevel med på.

– Vi har for mange universiteter og høyskoler for dette landet, og ettersom det ikke finnes noen politisk vilje til å legge ned noen av dem, er den eneste politiske løsningen at man fusjonerer og spesialiserer seg. De sterke nedskjæringene kommer nok til å tvinge oss videre i den prosessen. Men å kutte så til de grader i bevilgningene til landets største og beste universitet, ser jeg virkelig ikke meningen med.