– La nå mannen steke i eget fett

– Det er utrolig nedslående at våre stortingsrepresentanter ikke har en sterkere ryggmargsrefleks for generell ytringsfrihet, og ikke minst akademisk frihet, sier stipendiat i offentlig rett Anine Kierulf. Foto: UiO

– Jeg støtter Frank Aarebrot fullt ut, sier professor Bernt Hagtvet.

– Dette bekrefter at Tybring-Gjedde ikke forstår det han selv sier, mener professor Thomas Hylland Eriksen. Foto: UiO

Advokat Jon Wessel-Aas mener Frank Aarebrot er godt innenfor grensen av ytringsfriheten. Foto: Bing Hodneland

Fakta

– Christian Tybring-Gjedde har et så slaskete forhold til det norske språk at han må regne med at det norske folk tolker ham i den retningen. Jeg støtter Frank Aarebrot fullt ut.

Reaksjonen kommer fra Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er en av flere sentrale akademikere som overfor Forskerforu gir Frank Aarebrot sin fulle støtte. Reaksjonene kommer etter at stortingspolitiker for Fremskrittspartiet (Frp) Christian Tybring-Gjedde krevde at Universitetet i Bergen (UiB) skulle gi Aarebrot en advarsel. Årsaken var at professor Frank Aarebrott uttalte, i forbindelse med en pressekonferanse hvor han var invitert av Frp, at Tybring-Gjeddes uttalelser var xenofobe – som uttrykk for at han lider av fremmedfrykt. Dette mente Frp-politikeren var «uhyrlig», så til den grad at han mente valgforskerens arbeidsgiver måtte reagere.

Hylland Eriksen: – Vet ikke hva universitet er

Professor Thomas Hylland Eriksen, blant annet kjent for sitt engasjement i debatter om nasjonalisme og multikulturalisme, levner liten tvil om sine sympatier i saken.

– Vel, Tybring-Gjeddes reaksjon bekrefter noe mange lenge har hatt en mistanke om, nemlig at han ikke forstår det han selv sier. La nå mannen steke i eget fett, så får partiet gjøre hva de vil med ham. Når det gjelder Tybring-Gjeddes «krav», viser de at han ikke vet hva et universitet er, og heller ikke er helt sikker på hva dette dyret de kaller ytringsfrihet er for noe rart. Det er kanskje ikke nødvendig å bruke mer tid på dette, sier Hylland Eriksen til Forskerforum.

Alvorlig og nedslående

Anine Kierulf, doktorgradsstipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, er overrasket over at Christian Tybring-Gjedde som stortingsrepresentant krever reaksjoner fra UiB.

– Jeg syns dette er svært alvorlig. Det er utrolig nedslående at våre stortingsrepresentanter ikke har en sterkere ryggmargrefleks for generell ytringsfrihet, og ikke minst akademisk frihet. Jeg tror ikke dette er representativt for våre folkevalgte. Jeg håper i hvert fall ikke det, sier Kierulf. Som forsker med ytringsfrihet som felt, mener hun Tybring-Gjeddes krav ville gått ut over forskningens frihet, om kravet skulle etterfølges.

– Jeg skjønner godt at han reagerer på å bli kalt xenofob, men det er ikke noe ulovlig med dette ordet. Selv om Aarebrot hadde sagt noe direkte ærekrenkende, er ikke det noe som UiB har ansvar for. Arbeidsgivere generelt har ikke noe ansvar for sine arbeidstakeres ytringer, og særlig ikke ved universiteter og høyskoler. Hvis universiteter kunne gripe inn i hva de ansatte sa, ville det ikke vært noe prinsipielt rom for fri forskning, sier Kierulf.

Hun får støtte av medieprofessor Helge Rønning ved UiO. I likhet med flere andre understreker han Aarebrots vide ytringsfrihet.

– Som professor eller vitenskapelig ansatt har man sin fulle ytringsfrihet. Det er faktisk slik at universitetet som arbeidsgiver ikke har noe med hva vi uttaler oss om. Hvis Tybring-Gjedde er misfornøyd med dette får han gå til injuriesak mot Aarebrot, sier Rønning.

Xenofob – et vanlig begrep

Han reagerer ikke på at Aarebrot har kalt Tybring-Gjedde xenofob.

– Jeg mener det er et begrep som brukes i vanlig offentlig debatt. Hvis han er uenig i den karakteristikken kan han svare i vanlig offentlig debatt. Hvis han føler seg injuriert kan han gå til injuriesak.

Forskerforbundets hovedtillitsvalgt ved UiB avviser også at dette er en sak for arbeidsgiver.

– Vi har jo utstrakt ytringsfrihet i de jobbene vi har på universitetet. Jeg kan ikke forestille meg at universitetet i noen situasjon skulle gå inn å gi munnkurv eller advarsel til en forsker som sier noe som noen reagerer på, sier professor Steinar Vagstad som mener Tybring-Gjedde angriper ytringsfriheten med sitt krav.

– Ja, det er et angrep, men det er et angrep som ikke biter. Uansett hva Aarebrot hadde sagt eller noen andre ved universitetet hadde sagt, ville ikke ledelsen refset den ansatte eller bedt dem om å ta tilbake ting. Hvis Tybring-Gjedde tror det, vet han ikke hvordan et universitet fungerer.

Jurist: – Misforstår ytringsfrihetens grenser

Fra juridisk hold gjør Tybring-Gjedde noe riktig – han tar til motmæle. Men utover det er det få krav han kan stille, mener advokat Jon Wessel-Aas.

– Han gir uttrykk for en svært misforstått forståelse av ytringsfrihetens rettslige grenser.

Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Bing Hodneland har god kjennskap til medierett og ytringsfrihet. Han ser dette som en opplagt sak.

– For det første er det helt opplagt at universitetet overhodet ikke kan komme med noen arbeidsrettslige reaksjoner overfor en professor som har ytret seg på den måten. En advarsel er en arbeidsrettslig reaksjon. Jeg går ut ifra at universitet ikke vil legge seg opp i det, sier Wessel-Aas.

Kan gå til søksmål

Han mener Tybring-Gjeddes eneste alternativ til reaksjon er det han nettopp har gjort – å uttale seg til mediene.

– Hvis Tybring-Gjedde vil oppnå noen rettslige sanksjoner er han henvist til å gå til et eget sivilt søksmål. Det er ingen som kan hindre ham i det, men det er det middelet han må bruke hvis han mener at Aarebrot har gått ut over sin ytringsfrihet. Men jeg vet ikke om Tyrbing-Gjedde en gang tror på det selv eller om dette er en symbolhandling overfor offentligheten og media.

– Er Aarebrots beskrivelse av Tybring-Gjedde som xenofob over grensen?

– Det Aarebrot sier her er godt innenfor ytringsfriheten. Det han gjør er at han viser til det Tybring-Gjedde selv sier, hvilken ordbruk og retorikk han bruker, og så tolker han det. Dette er det vi kaller en verdivurdering, en subjektiv karakteristikk hvor premissene for karakteristikken er klare. Folk kan selv vurdere hvordan de ser vurderingene til Aarebrot, og kan selv vurdere om Tyrbing-Gjeddes uttalelser er uttrykk for xenofobia. For øvrig snakker vi om offentlige personer. Det er en politiker som i egenskap av det har ytret seg. Da er Aarebrot meget godt innenfor ytringsfriheten uansett hva man måtte mene. Hvis Tybring-Gjedde ikke liker det får han ta til motmæle.

Universitetet i Bergen har allerede uttalt at de ikke vil foreta seg noe overfor Frank Aarebrot.