Publisert 15. desember 2014 kl. 11:10
– Hvis Solberg tror at dette ikke vil føre til mer midlertidighet i forskningssektoren, tror jeg ikke hun kjenner til hvordan det er nå, sier leder for juridisk seksjon i Forskerforbundet, Ann Turid Opstad.
– Dette vil ramme forskningssektoren akkurat som det vil ramme andre sektorer, sier advokat og leder for juridisk seksjon i Forskerforbundet Ann Turid Opstad.
Hun mener Erna Solbergs uttalelse om arbeidsmiljøloven og forskningssektoren ikke stemmer. Forrige uke sa Solberg til Forskerforum at forslaget «betyr ingenting for forskningssektoren».
– Faller på sin egen urimelighet
– Det henger ikke på greip. Det er ikke tvil om at dette lovforslaget vil medføre større adgang til å tilsette midlertidig. Hennes argumentasjon faller på sin egen urimelighet, sier Opstad.
– Når de foretar denne endringen er det for å la flere prøve seg i arbeidslivet ved å åpne opp for større adgang til midlertidig tilsetting. Hvis Solberg tror at dette ikke vil føre til mer midlertidighet i forskningssektoren, tror jeg ikke hun kjenner til hvordan det er nå.
– Arbeidsgiver vil bruke muligheten
Opstad viser til at den statlige delen av forskningssektoren reguleres av tjenestemannsloven, mens den private forskningssektoren reguleres av arbeidsmiljøloven. Mens statlig forskningssektor har større muligheter til å ansette midlertidig og har høy andel midlertidig ansatte forskere, har privat forskningssektor begrensede muligheter med dagens lov, og lav andel midlertidig ansatte. Dersom arbeidsmiljøloven blir endret til å utvide adgangen til å ansette midlertidig, tror Opstad at arbeidsgiverne vil benytte seg av muligheten.
– Det er naturlig å tro at arbeidsgivere i privat sektor vil utnytte det loven tillater. Det ser man jo i staten der det er vid adgang til å ansette midlertidig, og det er en høy andel midlertidig ansatte. Hvorfor skulle man tro at forskningssektoren vil la være å bruke det spillerommet som loven tillater?
Uklar lovtekst
Opstad tror likevel det blir en begrensing for arbeidsgivere ved at det innføres en karanteneperiode etter 12 måneder. Den innebærer at arbeidsgiver ikke kan ansette andre til å gjøre arbeid av «samme art» når 12 måneders-perioden er utløpt. Da må enten den midlertidig ansatte få fast jobb eller arbeidet må opphøre. Samtidig er det ingen garanti for hvordan arbeidgiver vil forstå lovteksten.
– Det er bra at de har satt en begrensning, men det er uklarheter i lovteksten som vil være gjenstand for diskusjon. Det blir et spørsmål om hva som er arbeid av samme art. Er alt forskningsarbeid «samme art» eller kan man bare endre litt på forskningsprofilen? Det blir også en diskusjon om hva som er arbeid av midlertidig karakter når de fjerner punktet om at arbeidet skal skille seg fra det som ordinært utføres av virksomheten. Lovteksten blir veldig åpen.
