– Svake og få resultater av kvalitetsreformen
LUKK

- Svake og få resultater av kvalitetsreformen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 22. mai 2015 kl. 10:23

Arbeidet med å få studenter til å gjennomføre på normert tid har vært fånyttes, konkluderer Riksrevisjonen.

--svake-og-f--resultater-av-kvalitetsreformen


– Vi vet at oppfølging i studiene og individuell tilbakemelding fra faglærer er det flest studenter er misfornøyde med. Vi er enige med Riksrevisjonens vurderinger, sier studentleder Anders Kvernmo Langset.

Fakta
<

– Forventningene til reformen er ikke innfridd. Det er fortsatt en viktig oppgave for både Kunnskapsdepartementet og lærestedene å oppnå bedre studiegjennomføring og mindre frafall, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.

Etter at kvalitetsreformen ble innført i 2002-2003, har lite skjedd med frafallsprosenten og gjennomføringsgraden i norsk høyere utdanning. Det konkluderer Riksrevisjonens i sin undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning, som ble presentert 21. mai. Riksrevisjonen mener at situasjonen er omtrent som før reformen, og at Norge er blant OECD-landene med svakest gjennomføring av studier.

Liten effekt

– Kunnskapsdepartementet bør følge opp at lærestedene iverksetter egnede tiltak og oppnår forbedringer. De tiltakene som er satt inn, slik som sosiale tiltak for nye studenter og individuell oppfølging av studenter med lav progresjon, har til nå ikke hatt særlig effekt. Både institusjonene og myndighetene må da vurdere flere og andre tiltak, som kan omfatte undervisningsformer, studieorganisering og den faglige kvaliteten ved studiestedet, sier Foss i en pressemelding.

Ifølge rapporten har andelen studenter som har gjennomført bachelorgrad på normert tid, har gjennom­snittlig ligget på omkring 41 prosent i årene 2011–2013. Tilsvarende andel for mastergrader er omkring 36 prosent. Studentene har i perioden 2011–2013 oppnådd i gjennomsnitt 45,5 studiepoeng hvert år.

«Det er langt under forventningen om 60 studiepoeng årlig per heltidsstudent, og det betyr at hver student blir forsinket nesten ett semester for hvert andre år han/hun studerer,» konkluderer Riksrevisjonen.

Sett over tid har studiepoengproduksjonen ligget på omtrent samme nivå, bare med en svak økning på 1,5 studiepoeng per student fra 2003 til 2013.

Samfunnet taper på frafall

I tillegg konstaterer Riksrevisjonen at frafallsprosenten på mastergrader har økt de siste årene. I snitt hoppet henholdsvis 18 og 16 prosent av bachelor- og masterstudier i perioder 2011–2013, men om man ser 2013 isolert var det så mange som 20 prosent som hoppet av masterstudiene.

«Den svake gjennomføringen innebærer et betydelig ressurstap for samfunnet, utdanninginstitusjonene og den enkelte student,» skriver Riksrevisjonen som samtidig rapporterer at både utdanningsinstitusjonene og myndighetene har iverksatt tiltak og har oppmerksomhet rettet mot problemet. Det har imidlertid ikke hatt effekt.

Riksrevisjonen anmerker imidlertid at enkelte institusjoner som har obligatorisk undervisning og progresjonskrav har relativt gode gjennomføringsresultater.

– Har sviktet studentene

Norsk studentorganisasjon (NSO) støtter Riksrevisjonens konklusjoner, og konstaterer at utdanningsinstitusjonene har sviktet studentene.

– Det er helt klart at landets utdanningsinstitusjoner har sviktet. Vi vet at oppfølging i studiene og individuell tilbakemelding fra faglærer er det flest studenter er misfornøyde med. Vi er enige med Riksrevisjonens vurderinger, nå må landets rektorer skjerpe seg og prioritere studiekvaliteten, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har svart Riksrevisjonen i et brev som er vedlagt rapporten. Der skriver Isaksen at Kunnskapsdepartementet har stor oppmerksomhet på utfordringene.

– Departementet har godt innarbeidete rutiner for å følge opp gjennomføringen ved institusjonene. Dette er blant annet et sentralt tema i styringsdialogen mellom departementet og den enkelte utdanningsinstitusjon. Jeg vil tilstrebe å være enda tydeligere på forventningene til institusjonenes oppfølging av studentene. Jeg mener det er rom for at intuisjonene i større grad enn i dag kan iverksette tiltak for å styrke studiegjennomføringen, skriver Isaksen. 

Riksrevisjonens rapport kan du lese her.