– Komiteen mener at det av og til vil være uforsvarlig å ikke skulle bruke dyr i forskning, sier Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Dagens komité mener at hensynet til menneskelige interesser i en del tilfeller må gå foran dyrevelferd.

– På områder som er veldig viktige for menneskers helse, mener komiteen at det vil være feil ikke å bruke mulighetene man har tilgjengelig. Det inkluderer dyreforsøk når det ikke finnes alternativer, sier Ingierd.

Mer liberal enn EU

Dermed inntar komiteen mer liberalt standpunkt enn EU, bekrefter Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør ved Veterinærinstituttet og medlem av NENT.

– I EU-direktivet defineres det endelige målet som fullstendig erstatning av bruk av dyr til vitenskapelige formål så snart det er vitenskapelig mulig. NENT mener i hovedsak at det er positivt at bruk av dyr i forsøk begrenses. Vi mener imidlertid at det innenfor mange typer forskning fortsatt er helt vesentlig å utføre dyreforsøk for å få fram ny kunnskap av stor menneskelig betydning.

I 2002/2003 kom stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd. Den vektla prinsippene om de tre R-ene – Replacement, Reduction og Refinement – i tråd med EUs politikk. Forsøk med dyr skulle fortrinnsvis erstattes av andre forsøksmetoder. Man hadde som mål å redusere antall forsøk med dyr, og man ville skjerpe inn hvordan forsøkene ble utført.

– Alt dette er komiteen tilhenger av. Det har i det hele tatt vært en sterk økning i kunnskapen innenfor dyrevelferd generelt og forsøksdyr spesielt siden jeg begynte å jobbe på dette feltet på 1970-tallet. Da var det liten diskusjon rundt hvordan forsøkene ble utformet, og hvorvidt det i det hele tatt var nødvendig å bruke dyr, sier Skåre.

I EU har imidlertid bruk av forsøksdyr vært regulert gjennom et eget direktiv fra 1986, og det norske regelverket har blitt noe harmonisert med dette, men EU-direktivet har aldri blitt gjennomført i norsk rett.

I 2010 kom et nytt EU-direktiv, samtidig som Norge etter hvert hadde fått en ny lov om dyrevelferd. Dermed har Mattilsynet nå sett behov for å revidere regelverket for forsøksdyr, også for å modernisere forvaltningen.

Anerkjent som sansende vesener

– I dag vet vi mye mer om faktorer om innvirker på dyrevelferden, blant annet om dyrs evner til å føle smerte og frykt. Dyr er nå anerkjent som sansende vesener. Dette har resultert i store endringer i holdninger knyttet til etikk og dyrevelferd, noe som er bra, understreker Skåre.

Og likevel:

– Spørsmålet om bruk av forsøksdyr er i bunn og grunn et spørsmål om etikk. Noen ser på mennesker som en dyreart på linje med alle andre dyrearter, og noen setter dyr framfor mennesker. For disse vil det da være galt at en dyreart skal gjennomgå lidelser for at vi som mennesker skal få det bedre, for å si det veldig enkelt. Men så er det mange av oss som setter menneskene høyere enn dyr, selv om vi også kan se på menneskene som en art. Da blir det å for eksempel utvikle medisiner eller behandlingsteknikker ved bruk av dyr noe vi kan forsvare, sier Skåre.

– Dyreforsøk ofte best

Hun synes i det hele tatt at det er bemerkelsesverdig at utfasing av forsøksdyr er satt som et mål for EU. Skåre understreker imidlertid at det ikke skal være lov til å forbruke dyr.

– Jeg er mot at man bruker forsøksdyr for eksempel i utvikling av kosmetikk. I det hele tatt er det viktig at vi hele tiden har en diskusjon og skjerpet bevisstgjøring rundt bruk av dyr i forsøk. Men jeg tror det er like viktig at man aksepterer at for en del formål må dyreforsøk til skal vi komme videre.

Torunn Knævelsrud synes på sin side det blir feil å avvise en visjon, som målet om å utfase forsøk med dyr helt, slik de tre R-ene er et uttrykk for. Knævelsrud er seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet.

– Erfaring fra mange felt viser at om man setter et strengt krav, så strever man etter å gå den veien. Man har jo en nullvisjon om at ingen skal drepes i trafikken. Og så kan man hevde at det ikke er mulig å oppnå. Men så lenge man har det som visjon, jobber man i den retningen.